Svar
Dagfinn Høybråten: Jeg vil først bemerke at departementet ikke bestrider at Corn Flakes er omfattet av EØS-avtalens artikkel 18 som sier: "Med forbehold for de særlige ordninger som gjelder handelen med landbruksvarer, skal avtalepartene sikre at ordningene etter artikkel 17 og 23 bokstav a) og b), når de anvendes for andre varer enn dem som går inn under artikkel 8 nr. 3, ikke motvirkes av andre tekniske handelshindringer." Artikkel 13 sier: "Bestemmelsen i artikkel 11 og 12 skal ikke være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, .....etc, får anvendelse".
Pr. i dag er ikke berikning som sådan, regulert i EU-landene. Det er følgelig opp til det enkelte medlemsland å bestemme hvilket beskyttelsesnivå man vil legge til grunn og hvorledes man regulerer dette området. EU har sendt ut et diskusjonsnotat med spørsmål om hvilken modell EU skal velge for en harmonisert regulering. I denne anledning har Norge sendt inn et bidrag som gir uttrykk for norske synspunkter på området. Jeg anser imidlertid ikke vår nasjonale praksis å være i strid med EØS-+avtalen. Bestemmelsene i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler § 10 nr. 2, ( hjemmelen for å kreve samtykke til berikning av næringsmidler), har til formål å forebygge tilvirkning og frambud av helseskadelige næringsmidler. Følgelig er departementet av den oppfatning at angjeldende ordning ikke vil være i strid med EØS-avtalen, da den må anses begrunnet ut i fra vernet om menneskers helse jfr. EØS- avtalens artikkel 13.
Forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, som regulerer adgangen til å berike næringsmidler, sier i § 10 : “Med mindre Statens næringsmiddeltilsyn har gitt særskilt samtykke for det enkelte vareslag, er tilsetting av vitaminer, mineraler aminosyrer o.l. ikke tillatt.” Begrunnelsen fra SNT for å gi et slikt samtykke er at det må foreligge et reelt ernæringsmessig behov i befolkningen for den aktuelle berikningen.
Norsk ernæringspolitikk på dette området er at behov for berikning kan foreligge der man kjenner til at hele eller deler av befolkningen har for lavt inntak av ett eller flere næringsstoff. I slike tilfelle vil SNT gi tillatelse til at dette næringsstoffet tilsettes en matvare som egner seg til å nå dem som trenger ekstra tilførsel. SNTs praksis for å behandle denne typen søknader, går derfor ut på at det bare gis samtykke til berikning når det foreligger et reelt ernæringsmessig behov for den aktuelle tilsetning. For å vurdere i hvilke tilfeller et slikt behov foreligger, støtter SNT seg på Statens ernæringsråd. Statens ernæringsråd har, etter anmodning fra SNT, flere ganger foretatt utredninger om hvilke næringsstoffer som bør tilsettes, vurdert ut i fra om det foreligger behov for økt inntak i befolkningen. Den seneste utredningen ble publisert i 1994 i form av rapporten “Vurdering av behovet for tilsetning av vitaminer, mineralstoffer og kostfiber beregnet for det norske marked”.
SNT har ikke hjemmel til å gi enkelttillatelse når det gjelder berikning, jfr. generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler § 10 nr. 2 . Under henvisning til det forvaltningsrettslige prinsipp om at det ikke må utøves usaklig forskjellsbehandling, vil Sosial- og helsedepartementet fremheve at dersom dagens ordning ikke hadde eksistert, ville fri berikning av næringsmidler sannsynligvis ha vært en realitet i Norge fordi det ikke finnes saklig grunnlag for å skille mellom de enkelte produkter av samme type. Dersom ett produkt tillates berikning, vil et tilsvarende produkt ikke kunne avvises med mindre det foreligger en saklig begrunnelse for å tillate berikning av en type produkter, men nekte berikning av en annen.
Resultatet av en slik berikningspraksis, ville kunne føre til en situasjon med et ukjent antall berikede produkter på markedet, hvor trolig ikke et enkelt produkt isolert sett vil kunne sies å utgjøre noen helserisiko. Samlet sett vil imidlertid disse kunne overstige anbefalte grenseverdier mht. vitamin- og mineralinntak mv. i befolkningen. De helsemessige betenkeligheter i forbindelse med fri berikning, er bl.a risiko for overdosering av næringsstoffer som tilsettes i flere næringsmidler. Langtidseffekter av berikning er lite kjent.
Et annet helsemessig problem med fri berikning er ubalanse i inntak av næringsstoffer når bare enkelte næringsstoffer tilsettes. Man vet i dag lite om i hvilken grad tilsatte næringsstoffer kan påvirke utnyttelsen av øvrige næringsstoffer i næringsmidlene.
Både SNT og Statens ernæringsråd er av den oppfatning at dersom man i Norge får en situasjon med et nærmest ubegrenset antall berikede produkter på markedet, vil det med stor sannsynlighet kunne gi negative helsemessige konsekvenser. Sosial- og helsedepartementet støtter denne vurderingen.
Sosial- og helsedepartementet mener at den helsemessige begrunnelse må baseres på en helhetsvurdering basert på et totalt konsum av berikede produkter i befolkningen i en situasjon med fri berikning av næringsmidler. Det er viktig å understreke at det er summen av antallet berikede produkter på markedet som utgjør det helsemessige argument for å være restriktiv.