Skriftlig spørsmål fra Karl N. Meløysund (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:186 (1997-98)
Innlevert: 20.05.1998
Sendt: 22.05.1998
Besvart: 28.05.1998 av fiskeriminister Peter Angelsen

Karl N. Meløysund (TF)

Spørsmål

Karl N. Meløysund (TF): Noen båter har rettigheter både i torsketrål og seinotfiske. For disse har de store mengdene med sei i år skapt problemer. Er det da mulig for disse båtene å få overført et mindre kvantum, f.eks 20-30 tonn, fra egen notkvote slik at hensynet til bestanden kan ivaretas på en redelig og forsvarlig måte til resten av torskekvoten er fanget? Seien dominerer på alle felt i slike mengder at mye vil bli neddrept.

Begrunnelse

Som Statsråden vel er kjent med, har seien medført store problemer for avviklingen av torskefisket i år. For 2-3 båter er saken slik at de er tildelt rettigheter i både torsketrål og i seinotfisket. Trålfisket er konsesjonsbelagt, noe notfisket ikke er. Bestemmelsene tilsier at det som fiskes av sei på trål skal trekkes av notkvoten. Disse båtene har nå så lite sei igjen av trålkvoten at det vil vanskeliggjøre å få tatt opp torskekvoten. Jeg håper at Fiskeriministeren har forståelse for problemet og kan medvirke til at torskekvoten kan tas, samtidig som hensynet til seibestanden ivaretas.

Peter Angelsen (Sp)

Svar

Peter Angelsen: Fisket etter sei nord for 62° N i 1998 er regulert i forskrift av 18. desember 1997. I henhold til forskriften er den norske totalkvoten fordelt med gruppekvoter til fartøyer som fisker med konvensjonelle redskaper, fartøyer som fisker med not, og fartøyer som fisker med trål. Det følger av denne reguleringsordning at sei som er tatt med konvensjonelle redskaper, belastes gruppekvoten til konvensjonelle redskaper, sei som er fisket med not, belastes gruppekvoten til not, og sei fisket med trål belastes gruppekvoten til trål. Det er gjort unntak for denne ordning i reguleringsforskriftens § 9 siste punktum. Det følger av denne bestemmelse at «trålernes fiske med konvensjonelle redskaper belastes gruppekvoten til trålerne». I tillegg vil 3000 tonn som fanges med konvensjonelle redskaper av notfartøy belastes gruppekvoten til not.

Bestemmelsene om kvoteavregning gjelder uavhengig av om seien er tatt i et direkte fiske eller som bifangst i fiske etter andre arter enn sei i henhold til bifangstadgangen i forskriftens § 11. Bifangstadgangen gjelder ikke fartøy som fisker med trål ettersom fartøykvoten av sei som er tildelt den enkelte tråler, også skal dekke bifangst av sei i trålfiske etter andre arter.

Fartøy som fyller de fastsatte vilkår for deltakelse i de forskjellige grupper, er som tidligere gitt adgang til å delta både med konvensjonelle redskaper, not og trål, såkalt kombinasjonsdrift. Det følger av forskriftens § 9 at fartøy som fisker med flere redskaper, maksimalt kan fiske den høyeste maksimalkvoten som gjelder for en av gruppene fartøyet deltar i. Det kvantum som fiskes med det enkelte redskap, kan ikke overskride maksimalkvoten for dette redskap.

Gjeldende regulering er i samsvar med tilrådingen fra Reguleringsrådet.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for at trålere som også deltar i det maksimalkvoteregulerte fisket etter sei med not, skal tildeles større trålkvote av sei enn de trålere som ikke deltar i notfisket. Notgruppen som er regulert med maksimalkvote, er sterkt overregulert, mens trålgruppen er regulert med fartøykvoter. Dersom en skulle tillate en slik kvoteoverføring fra not- til trålgruppen, ville det innebære en forskyvning som ville gå på bekostning av andre notfartøy som må konkurrere om maksimalkvoten.