Begrunnelse

Utviklinga av den konkrete saken som er bakgrunn for dette spørsmålet, gir et mindre vakkert bilde enn det som er tegna i forsvarsministerens generelle svar om likestillingsarbeidet. Den ene av de to kvalifiserte kvinnelige søkerne som høsten 1993 ble satt til side til fordel for en mannlig søker, har seinere fått et brev der forsvarsministeren benekter at NTLs protokolltilførsel eksisterer. Ettersom jeg har lest både protokolltilførselen og forsvarsministerens brev, vet jeg at statsråden har gitt sin underordnede et svar som er i strid med faktum. Jeg kan derimot ikke utelukke at statsråden var i en slags uvitenhetens gode tro da han ga det uriktige svaret. Saken blir imidlertid ikke mindre viktig om det skulle være slik at noen i embetsverket har styrt denne saken slik at statsråden på en måte er blitt "lurt" til å benekte eksistensen av et av sakens vesentligste dokumenter.
Det er et velkjent fenomen at menn prøver å usynliggjøre kvinnelige arbeidstakeres kvalifikasjoner. Dette rammer ofte kvinner som er selvstendige, men statsråden har gått enda et stykke videre, når han benekter eksistensen av et saksdokument fra NTL.
Inntil noe annet er bevist, synes det for meg naturlig å sette den avtalestridige behandlinga av ansettelsessaken høsten 1993 i sammenheng med hva denne arbeidstakeren tidligere har vært utsatt for. Hun ble ved ett tilfelle bedt av en overordnet om å bruke grunnlovsstridig framgangsmåte i en sak hun arbeidet med. Det ble åpenbart ikke satt pris på at hun da vurderte situasjonen selvstendig og avslo å medvirke til slik påvirkning av en dommer, at en - for departementet - ubehagelig rettssak kunne bli unngått. Men egentlig burde vel både statsråden - og staten - være glad for at det finnes medarbeidere som tenker selv i slike situasjoner? Situasjonen hadde vel vært vesentlig verre om arbeidstakeren hadde gjort det hun ble bedt om, og noen i ettertid avslørte at forsvarsdepartementet prøvde å påvirke en dommeravgjørelse ved hjelp av urene metoder? I et annet tilfelle ble hun utsatt for en utspørring fra overordnet om egen bakgrunn og egen lojalitet. Hun var på dette tidspunktet forlengst sikkerhetsklarert for de oppgaver hun arbeidet med. Utspørringen framstår derfor både som en blanding av disiplineringsforsøk og forsøk på politisk kartlegging/overvåking og som et klart brudd på arbeidsmiljølovens §55A. Det er et grellt eksempel på en type kontrolltiltak som stundom brukes av ledere som misliker godt kvalifiserte underordnede som er i stand til å vise kritisk dømmekraft.
Det ser for meg ut som at denne sakas historie er nokså typisk: En vel kvalifisert kvinnelig arbeidstaker blir fratatt vanlige opprykks- og karrieremuligheter som en slags straff for at hun er litt mer selvstendig og litt mer dyktig enn det som blir verdsatt i et litt gammelmodig, gubbedominert miljø.
Jeg forventer en redegjørelse om hvorvidt statsråden nå vil rydde opp i denne saken. Hvis kvinnelige arbeidstakere i Forsvarsdepartementet i framtida ikke kan føle seg sikre på at de slipper å bli møtt med den type metoder som er brukt i denne saken, hjelper det lite med lange redegjørelser om likestillingsarbeidets gode utvikling. Ei opprydding må derfor være så tydelig at den ikke levner tvil.