Sveinung Stensland (H): Stortinget vedtok enstemmig en nullvisjon for hardt skadde og omkomne på sjøen, og ga Sjøfartsdirektoratet oppdraget med å utarbeide en handlingsplan. Direktoratet rapporterer at 44 mennesker har mistet livet på havet per 18.11 - fem i næringsvirksomhet og et rekordhøyt antall på 39 fra fritidsbåter.
Hvordan vil statsråden følge opp og prioritere handlingsplanen fra Sjøfartsdirektoratet for å redusere disse alvorlige ulykkestallene i tråd med Stortingets intensjon?
Begrunnelse
Det rekordhøye antallet dødsfall i fritidsbåter (39) viser en bekymringsfull utvikling, Totalt 44 omkomne så langt i år representerer et betydelig tap av menneskeliv. Tallene står i sterk kontrast til Stortingets vedtatte nullvisjon. Når ulykkestallene er så høye, særlig innen fritidsbåtsektoren, kreves det handling
Stortingets enstemmige vedtak viser tverrpolitisk enighet om viktigheten. Statsrådens oppfølging er avgjørende for å realisere nullvisjonen. Det er behov for å klargjøre konkrete tiltak og prioriteringer.
Forskjellen mellom næring (5) og fritid (39) antyder ulike utfordringer som krever differensierte tiltak. Handlingsplanen må adressere både profesjonelle og fritidsbrukere og det er behov for både kortsiktige og langsiktige strategier
Implementering av handlingsplanen vil kreve ressurser og Statsrådens prioriteringer vil påvirke effektiviteten av tiltakene det er behov for avklaring om finansiering og ressursallokering. Sjøsikkerhet berører mange mennesker i en kystnasjon som Norge. Tap av menneskeliv har store ringvirkninger for familier og lokalsamfunn. Trygg ferdsel på sjøen er viktig for både næring og rekreasjon
Sjøfartsdirektoratets statistikk gir grunnlag for å måle effekt av tiltak. Det er behov for klargjøring av hvordan fremgang mot nullvisjonen skal måles og det er viktig med kontinuerlig evaluering og justering av tiltak.
Spørsmålet krever derfor en grundig redegjørelse fra statsråden om hvordan regjeringen konkret vil arbeide for å redusere ulykkestallene og realisere Stortingets nullvisjon. Dette er særlig viktig gitt de alarmerende tallene fra fritidsbåtsektoren og det faktum at hver ulykke representerer en personlig tragedie som potensielt kunne vært unngått med riktige tiltak og prioriteringer.