Irene Ojala (PF): Stortingsrepresentant og leder i Finnmark Arbeiderparti, Sigurd Rafaelsen, har en idé om at kan bruke inntekter fra vindkraft til å kjøpe tilbake fiskekvoter til Finnmark.
Mener fiskeri- og havministeren det er realisme i slike tanker, og er det ikke et paradoks at Ap tillater salg av kvoter som de nå vil kjøpe tilbake?
Begrunnelse
Hvis vindkraftkommunene i Finnmark skal begynne å bruke penger på å kjøpe tilbake fiskekvoter slik Rafaelsen sa på Dagsnytt 18 fredag 29. november, så er det mildt sagt en merkelig tanke når Arbeiderpartiet er for strukturering.
Det er nettopp strukturordningen som har gjort det mulig å selge kvoter ut av Finnmark. Nå ser vi et fylke hvor kystflåten er dominert av «kvoteløse» båter under 11 meter, les åpen gruppe. Og «plikttrålerne» leverer ikke lenger fisk til «sine» kommuner.
Dette sa Rafaelsen på Dagsnytt 18: «Når du bygger ut kraft, og det er kommunene selv som bestemmer om de vi bygge ut kraft, så skal du få noe igjen, og det kan du bruke på velferd hjemme, her i Finnmark kan vi bruke det til å kjøpe tilbake fiskekvoter...»
Rafaelsens parti mener også at strukturering er riktig for framtiden. For i kvotemeldingen Folk, fisk og felleskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, som ble vedtatt av Stortinget i slutten av april i år, kunne Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha avsluttet ordningen om de hadde inngått et forlik med SV, Rødt, MDG og Pasientfokus.
Men i stedet inngikk regjeringspartiene forlik med de borgerlige partiene som ønsker å kjøre på med strukturering.
Faren er at videre strukturering vil føre til større konsentrasjon av fiskerettighetene, en svekkelse av kystsamfunnene og gjøre det vanskeligere for unge å bli fiskere.
Så hva er realismen i at kommunene bruker «sine» vindkraftpenger til å kjøpe tilbake fiskekvoter?
Ifølge nettstedet Europower, så fikk norske vindkraftkommuner omlag 200.000 kroner i gjennomsnitt per turbin i produksjonsavgift i fjor.
I tillegg får kommuner med eiendomsskatt skatteinntekter fra vindkraftanleggene. Et av mange spørsmål til Rafaelsens tanke er om vindkraftkommunene er villig til å prioritere kjøp av fiskekvoter over sykehjemsplasser, drift av skoler, innleie av vikarer, nybygg, og så videre.
For enten det gjelder torskekvoter til sjarker eller pliktkvotene til torsketrålere, som egentlig hører hjemme i Finnmark, så er det snakk om store beløp ved «tilbakekjøp».