Tage Pettersen (H): Hvorfor vektlegges returforutsetninger så sterkt i visumsaker for truede, sensurerte og forfulgte kunstnere, og andre menneskerettighetsforkjempere, som norske organisasjoner får midler fra myndighetene til å invitere, og hva vil justisministeren gjøre for å sikre at Norge overholder sine forpliktelser gjennom UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold og innfri regjeringens målsettinger gjennom Hurdalsplattformen og UDs strategi for ytringsfrihet?
Begrunnelse
Norge har gjennom tilslutning til UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold fra 2005 forpliktet seg til å legge til rette for kulturutveksling, jf. konvensjonens artikkel 16. Dette skal sikre kunstnere, kulturaktører og publikum over hele verden muligheten til å skape, produsere, formidle og oppleve kulturelt mangfold. Opphold med kulturelt formål skal sikre at kunstnere og andre som jobber med kunst og kultur skal få mulighet til arbeide i Norge dersom de er invitert og betalt for av en norsk organisasjon eller entitet. Den norske stat, ved Utenriksdepartementet, finansierer blandt annet organisasjonen Safemuse - Safe Havens for Artists for å sikre oppnåelse av disse målene. Utenriksdepartements og Safemuse sin målgruppe er ofte personer fra det som UDI kaller «oransje» og «røde» land.
Å fremme ytringsfrihet for mediefolk, forfattere og kunstnere har vært en del av norske myndigheters utenrikspolitiske strategi i flere år med bred politisk støtte, og dette har vært løftet fram som et prioritert innsatsområde:
• Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, Meld. St. 10 (2014-2015)
• Ytringsfrihet! Strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken, UD strategidokument (2016-2018)
• Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida, (Meld. St. 8, 2018–2019)
• Strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken, UD strategidokument (juni 2021)