Begrunnelse

I august 2024 skrev VG historien om en mann (79). I 2015 flyttet en undercoveragent inn i en hybel i huset hans og bodde der i åtte måneder, fordi politiet mistenkte ham for et uløst drap. Agenten skulle prøve å bli mannens venn, slik at mannen ville betro seg til ham om saken. Operasjonen bidro til å svekke mistanken mot mannen. Da politimannen flyttet, fikk mannen et brev, hvor det stod at en kreftsyk, døende kamerat av politimannen kunne påta seg skylden, dersom mannen ville lette samvittigheten sin.
Politiet henla ikke saken mot mannen på riktig måte. De glemte å underrette ham om at saken skulle henlegges. Mannen hadde derfor drapsmistanken hengende over seg i ni år. I dag finner ingen i politiet igjen brevet med originalteksten. Dermed er det ikke mulig å kontrollere om innholdet i brevet bryter med vernet mot selvinkriminering.
Undercoveroperasjoner er en ulovfestet metode. Det innebærer at politi- og påtalemyndigheten ikke trenger rettens godkjenning før de iverksetter en slik operasjon. Det er heller ingen ekstern kontroll med politiets bruk av undercoveragenter.
VG har bedt politiet om å få ut tall på hvor mange infiltrasjoner politiet har gjennomført de siste fem årene, men fått avslag. VG har også fått avslag på klage til statsadvokaten og riksadvokaten. Vi vet derfor ikke hvor ofte enkeltmennesker får livet infiltrert av politiet.
9. oktober gikk Aps Hadia Tajik ut i VG og sa at hun «ser gode grunner» til at politiets skjulte etterforskningsmetoder bør lovfestes, og at dette er spesielt viktig fordi metodene er inngripende.
Flere av Norges fremste forsvarsadvokater reagerer kraftig på politiets undercoveroperasjon mot mannen. Mette Yvonne Larsen, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, uttalte til VG i august at aksjonen fremstår som ulovlig og sterkt støtende, og mener det er pinlig for politiet når dette nå kommer frem.
Politimetodeutvalgets flertall gikk i 2004 inn for å lovfeste «observerende og manipulerende metoder», herunder spaning, infiltrasjon og provokasjon. Straffeprosesslovutvalget foreslo i 2016 å lovfeste spaning, infiltrasjon og provokasjonslignende etterforskningsmetoder, samt bruk av uriktig legitimasjon. Venstre foreslo i fjor å lovregulere undercover-virksomhet.