Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:404 (2024-2025)
Innlevert: 15.11.2024
Sendt: 18.11.2024
Besvart: 22.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Norge har de siste årene hatt en rekke avsløringer av justismord og rettsskandaler, alle har skjedd ved avsløringer i en bok, mener statsråden at Grunnloven § 100 åpner for at statsadvokaten kan forhåndssensurere bøker?

Begrunnelse

Norge har de siste årene hatt en rekke avsløringer av justismord og rettsskandaler. Mange av disse er avslørt av forfattere som har arbeidet grundig med sakene over tid og i bokform stilt spørsmål ved rettens konklusjoner. Her kan både nevnes Baneheia-saken, Tengs-saken og Nygaard-saken. Statsadvokaten for Vestfold, Telemark og Buskerud har i brev av 10.10.24 bedt forlaget Aschehoug stoppe en bok om en sak som nå skal for retten. Norge har sterkt grunnlovsfestet vern mot forhåndssensur. Det er da oppsiktsvekkende at staten prøver å stoppe en slik utgivelse, spesielt i lys av de siste års avsløringer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Straffeprosessloven § 55 a stadfester det sentrale og viktige prinsippet om at påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. I en rettsstat som Norge er dette prinsippet avgjørende for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sikre rettssikkerheten til den enkelte borger. Det følger av bestemmelsen at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse. Dette betyr at verken jeg som statsråd eller departementet kan gripe inn i påtalemyndighetens vurdering og håndtering av den enkelte straffesak.
Jeg viser på denne bakgrunn til riksadvokaten sitt svarbrev 11. november 2024 på en henvendelse fra Aftenposten vedrørende denne saken der han «[…] understreker at ytringsfriheten står sterkt, og både redaksjoner og forlagshus står selvsagt fritt til å publisere det de måtte ønske uten forhåndssensur fra hverken påtalemyndigheten eller andre. Med det sagt kan offentlige omtale av en sak etter omstendighetene skade muligheten for gjennomføring av en rettferdig rettergang. I tilfeller der sakens aktører vurderer situasjonen slik – som i denne saken – vil det etter riksadvokatens oppfatning være legitimt å anmode om utsatt publisering. Valget om å utsette eller å publisere er til syvende og sist forlagets eget.»
Jeg har tillit til at påtalemyndigheten opptrer i tråd med de kravene som følger av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10.