Geir Jørgensen (R): Hvordan forholder statsråden seg til faktumet at investeringer til løsdrift kan bli et tapsprosjekt for flere bønder, noe som da setter en stopper for å få nødvendig finansiering, og at valget så må bli omlegging av produksjon eller nedleggelse?
Begrunnelse
Løsdriftkravet som innføres for fult fra 2034 er et viktig grep for økt dyrevelferd i Norge. Dessverre for flere særlig små og mellomstore produsenter, er denne datoen noe som minner mer om en sluttdato for gården.
Fra Innovasjon Norge sitt kurs "Slik lykkes du med nytt løsdriftfjøs" sier de finner man at "om lag 40% av søknadene til IN Innlandet har krevende lønnsomhet", noe som tilsier at de ikke får finansieringsstøtte på grunn av for dårlig lønnsomhet. Lønnsomhetsanalysen blir foretatt ved bruk av internrente, altså renta som trengs for at investeringens avkastning sørger for at prosjektet går i null.
Lønnsomheten i næringen er altså for dårlig til å finansiere (og skaffe finansiering til) å bygge om til løsdriftsfjøs. Ved en fast dato satt tikker klokken for bonden. Alternativet for mange blir i så fall avvikling av den nåværende produksjonen, måtte det bli i form av et omlegging av drift, eller av en ren nedleggelse.