Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:387 (2024-2025)
Innlevert: 14.11.2024
Sendt: 14.11.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 21.11.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Strategien Maritim21 påpeker at infrastruktur og tilgang til alternative drivstoff og elektrisitet er barrierer for grønn sjøtransport.
Hvilke konkrete tiltak og tidsplaner har regjeringen for å bygge ut nødvendig infrastruktur langs hele norskekysten, og hvordan skal dette koordineres med den teknologiske utviklingen i næringen?

Begrunnelse

Jeg viser til statsråd Skjærans uttalelse i forbindelse med overlevering av rapporten Maritim21:

«Det grønne industriløftet er en prioritert sak for regjeringen. Vi har satt oss mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, da er vi avhengig av å lykkes med å utvikle både eksisterende og nye næringer i havet. For at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon, må forskning, innovasjon og digitalisering stå sentralt. Denne strategien er et viktig innspill til regjeringens arbeid for å fremme det grønne industriløftet og vår satsing på grønn skipsfart fram mot 2030.»

Strategien identifiserer også infrastruktur og tilgang til alternativt drivstoff/elektrisitet som barrierer for grønn sjøtransport. Regjeringen må utarbeide konkrete planer og tidslinjer for å bygge ut nødvendig infrastruktur langs kysten, og koordinere dette med den teknologiske utviklingen i næringen.
For å oppnå målet om digital transformasjon og sysselsettingsvekst, må regjeringen sikre at arbeidsstyrken har riktig kompetanse. Regjeringen må iverksette tiltak for å hindre at digitaliseringen fører til tap av arbeidsplasser fremfor planlagt vekst.
Strategien krever samarbeid på tvers av verdikjeder og aktører. Regjeringen må stimulere og fasilitere slikt samarbeid, og etablere insentiver for effektiv kunnskapsdeling mellom potensielt konkurrerende parter.
Videre setter strategien flere delvis motstridende mål for 2030, knyttet til verdiskaping, utslipp og sysselsetting. Regjeringen må håndtere disse målkonfliktene og etablere mekanismer for å måle og justere kursen underveis.
Til sist skal Norge være et foregangsland for internasjonalt regelverk. Regjeringen må ta konkrete diplomati- og samarbeidsinitiativ for å sikre at norske standarder blir internasjonalt adoptert, slik at vi ikke ender opp med å skape konkurranseulemper for vår egen industri.
Oppfølging og implementering gjennom konkrete tiltak, finansiering og koordinering på tvers av aktører blir avgjørende for å lykkes med den maritime næringens digitale og grønne omstilling mot 2030.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: For at Norges maritime sektor skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet er det avgjørende at klimavennlige løsninger er tilgjengelige. Dette innebærer både null- og lavutslippsteknologi, men også tilgjengeliggjort klimavennlig drivstoff. Regjeringen arbeider med en plan for tilgjengeliggjøring av klimavennlig drivstoff i skipsfarten, og vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet vis.
Norge ligger langt fremme når det gjelder utbygging av landstrøm. Ifølge Kystinfo har vi i dag 246 landstrømanlegg, hvorav 128 har fått støtte fra Enova. Ifølge den årlige rapporten «Barometer for grønn omstilling av skipsfarten» fra DNV, er Norge i rute når det gjelder utbygging av infrastruktur for landstrøm.
En rekke prosjekter for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp er under planlegging. I juni 2022 tildelte eksempelvis Enova etableringstøtte til fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen langs kysten av Norge med til sammen 669 millioner kroner. For å styrke satsinga videre, lyste Enova i april 2024 ut en ny konkurranse for støtte til produksjonsanlegg for hydrogen fra fornybar kraft, for å bidra til å realisere en sammenhengende verdikjede for
hydrogen i maritim sektor i Norge. Konkurransen delte Norge opp i tre konkurranseområder (Sør-, Midt- og Nord-Norge), og gav støtte til minst ett prosjekt i hvert område. Støttetilsagnet ble kunngjort 5. november i år og var på 777 millioner kroner.
Et tilsvarende støtteprogram for å realisere den første ammoniakkverdikjeden blir lansert av Enova rundt årsskiftet.
Videre prioriterer regjeringen midler til maritim forskning. Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger blant annet på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. En oppdatert Maritim21-strategi ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og lagt til grunn for Forskningsrådets tildelinger fra 2023. I 2023 ble det samlet utbetalt om lag 546 mill. kroner til maritim forskning. Regjeringen foreslår i Prop. 1 S for 2025 å sette av 192,5 mill. kroner til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.