Skriftlig spørsmål fra Åse Kristina Heien (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:385 (2024-2025)
Innlevert: 13.11.2024
Sendt: 14.11.2024
Besvart: 21.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Åse Kristina Heien (SV)

Spørsmål

Åse Kristina Heien (SV): Flere videregående skoler og utdanningslinjer er truet med nedleggelse grunnet en kriserammet fylkesøkonomi i Østfold. Kollektivtilbudet er sterkt svekket, og fylkeskommunen står i en alvorlig økonomisk situasjon.
Hvordan tenker kommunal- og distriktsministeren å løse utfordringene med økonomi, inntektssystem og forutsigbarhet for Østfold i 2025 og årene som kommer?

Begrunnelse

Inntektssystemet for fylkeskommunene beregner Østfold fylkeskommune til å være en lettdrevet kommune som betyr et utgiftsnivå som er 78% av landssnittet. Denne differansen mellom landssnittet og Østfold fylkeskommune medfører trekk i rammeoverføringene med 144 millioner. Grunnlaget for trekket er oppdatert med regnskapstall for 2023 og 2022. Dette var en uvarslet endring av inntektssystemet mellom budsjettår. Østfold fylkeskommune beskriver selv at denne endringen er større enn konsekvensene av det nye inntektssystemet. Østfold skal spare 167 millioner bare innen utdanning de neste fire årene, og flere skoler og utdanningslinjer er truet ved fylkets videregående skoler. Nysalderingen 2024 gir økte frie inntekter til fylket, men ikke på langt nær nok til å redde fylkesøkonomien. Veksten i de frie inntekter fra 2024 til 2025 er beregnet til 3,4%, og denne er ment å dekke deflator på 4,1%. Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er høyere i Østfold enn i landet som helhet. Folkehelseinstituttet har sammenlignet høyere utdanning, inntekt og helse i landets fylker. Østfold skårer lavt på samtlige punkter. Fylket ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet når det gjelder fullført videregående utdanning. Likevel må det kuttes i utdanningstilbudet i Østfold. Flere andre fylker opplever tilsvarende utfordringer – 13 av 14 fylker har et betydelig merforbruk.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Fylkeskommunane blir i hovudsak finansiert gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskot frå staten), samt brukarbetalingar og gebyr frå innbyggjarane. Dei frie inntektene er inntekter som fylkeskommunane kan rå fritt over, utan andre føringar frå staten enn gjeldande lover og regelverk.

Innanfor dei rammene fylkeskommunane rår over, vil det vere opp til fylkestinget å prioritere mellom ulike sektorar og føremål. Fylkeskommunane er sjølv nærast til å vurdere kor behovet er størst. Eg har tillit til at fylkespolitikarane i Østfold og andre fylkeskommunar gjer gode vurderingar av kva som er best for sitt fylke.

Regjeringa er samtidig kjend med at mange fylkeskommunar no er i ein krevjande situasjon, med skattesvikt og auka kostnader. Regjeringa tek denne situasjonen på alvor, og stiller opp for kommunesektoren. Difor føreslår regjeringa å auke inntektene til fylkeskommunane med 700 millionar inneverande år, og 700 millionar varig frå og med 2025. Dette kjem i tillegg til den varsla veksten i statsbudsjettet for 2025 på 1,65 milliardar kroner for 2025. For Østfold inneber denne tilleggsbevillinga om lag 39 millionar kroner meir i 2024, og ytterlegare 39 millionar kroner i 2025. Regjeringa gjer dette for at fylkeskommunane skal kunne fortsetje å yte gode tenester til innbyggjarane i heile landet. Fylkeskommunane må framleis omstille seg for å unngå at utgiftene blir større enn inntektene, men forslaget om auka løyvingar gjer at denne omstillinga ikkje må skje like brått. Omstilling er naudsynt for å kunne ha ein berekraftig økonomi som gjev grunnlag for gode og stabile tenester over tid.

Inntektssystemet fordeler midlane mellom fylkeskommunane, og inneheld fleire ulike delar for å kunne fange opp at det er forskjellar mellom fylkeskommunane og at dei har ulike behov. Dagens inntektssystem vart innført i 2024, og bygger på forslag frå eit ekspertutval som gjorde ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunane. Regjeringa har varsla at vi tek sikte på å kome attende til Stortinget med ei evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunane i samband med kommuneproposisjonen for 2028, jf. oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 821 frå 13. juni 2023.

Eg er oppteken av at alle fylkeskommunane skal ha gode og føreseielege økonomiske rammevilkår slik at dei kan gje innbyggjarane gode tenester. Regjeringa vil fortsette å jobbe for det.