Åse Kristina Heien (SV): Flere videregående skoler og utdanningslinjer er truet med nedleggelse grunnet en kriserammet fylkesøkonomi i Østfold. Kollektivtilbudet er sterkt svekket, og fylkeskommunen står i en alvorlig økonomisk situasjon.
Hvordan tenker kommunal- og distriktsministeren å løse utfordringene med økonomi, inntektssystem og forutsigbarhet for Østfold i 2025 og årene som kommer?
Begrunnelse
Inntektssystemet for fylkeskommunene beregner Østfold fylkeskommune til å være en lettdrevet kommune som betyr et utgiftsnivå som er 78% av landssnittet. Denne differansen mellom landssnittet og Østfold fylkeskommune medfører trekk i rammeoverføringene med 144 millioner. Grunnlaget for trekket er oppdatert med regnskapstall for 2023 og 2022. Dette var en uvarslet endring av inntektssystemet mellom budsjettår. Østfold fylkeskommune beskriver selv at denne endringen er større enn konsekvensene av det nye inntektssystemet. Østfold skal spare 167 millioner bare innen utdanning de neste fire årene, og flere skoler og utdanningslinjer er truet ved fylkets videregående skoler. Nysalderingen 2024 gir økte frie inntekter til fylket, men ikke på langt nær nok til å redde fylkesøkonomien. Veksten i de frie inntekter fra 2024 til 2025 er beregnet til 3,4%, og denne er ment å dekke deflator på 4,1%. Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er høyere i Østfold enn i landet som helhet. Folkehelseinstituttet har sammenlignet høyere utdanning, inntekt og helse i landets fylker. Østfold skårer lavt på samtlige punkter. Fylket ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet når det gjelder fullført videregående utdanning. Likevel må det kuttes i utdanningstilbudet i Østfold. Flere andre fylker opplever tilsvarende utfordringer – 13 av 14 fylker har et betydelig merforbruk.