Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:367 (2024-2025)
Innlevert: 12.11.2024
Sendt: 12.11.2024
Besvart: 20.11.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hvorfor legger statsråden opp til en lite næringsvennlig forskjellsbehandling av bedrifter som driver med persontransport gjennom å foreslå at det kun er drosjenæringen og ikke også leiebilbransjen som får beholde sjablongreglene for tilbakeføring av moms?

Begrunnelse

Regjeringen gjennomførte, til tross for store protester fra de berørte, i revidert nasjonalbudsjett for 2024 en endring av reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for persontransportbransjen. Imidlertid skriver regjeringen nå i Prop 1 LS Skatt kapittel 16 at regjeringen vil gjeninnføre de tidligere sjablongreglene for personkjøretøy som benyttes som drosjer, og skriver at:

"Ettersom en slik gjeninnføring reiser en del spørsmål som må utredes nærmere, tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler i Revidert nasjonalbudsjett 2025."

Regjeringen gjør dette for å bidra til å sikre et godt drosjetilbud over hele landet og en bærekraftig drosjenæring. Videre argumenteres det for at disse kjøretøyene har en mer intensiv bruk. Da begge disse forhold i høyeste grad også gjelder bildeling og leiebil, fremstår forslaget som en svært urimelig forskjellsbehandling mellom korttidsutleiebransjen og drosjenæringen.
Skatteetaten sa i sin høring til den nylig gjennomførte endringen i RNB at reglene for leiebil fungerte etter hensikten og anbefalte å skille ut leasing i en egen bestemmelse slik at leiebil/bildeling fikk beholde sjablongreglene. Dette tunge faglige synspunktet så regjeringen bort fra og gjennomførte allikevel sin endring. At regjeringen nå allikevel legger opp til det kun for drosje, og velger å overse skatteetatens konstruktive forslag, fremstår som svært lite fornuftig næringspolitikk. Det er heller ikke slik at dette er særlig vanskelig å gjennomføre, og Finansdepartementet har tidligere erkjent at det er fullt ut teknisk mulig å la leiebil får beholde de gamle reglene. Leiebilbransjen har dokumentert at den kjører inn betydelig mer MVA enn de trekker fra, så det er ikke snakk om en subsidiering. Og når leiebilbransjen kjøper og selger titusenvis av biler hvert år, er det nye regelverket om individuell verdivurdering ved avhending svært kompliserende og stikk i strid med regjeringens forenklingsambisjoner for næringslivet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Næringsdrivende som driver med persontransport (hovedsakelig drosjevirksomhet) og yrkesmessig utleie av personkjøretøy (bilutleie og leasing), står i en særstilling ved at de kan fradragsføre merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Dette er avskåret for andre næringsdrivende, ettersom personkjøretøy er kostbare og i stor grad er egnet til privat bruk. Kombinasjonen av full fradragsrett ved anskaffelse og merverdiavgiftsfritt salg av brukte kjøretøy, gjør det nødvendig med bestemmelser om tilbakebetaling av fradragsført inngående merverdiavgift ved videresalg. Uten disse reglene ville avgiftsplikten kunne unngås ved å sluse omsetning av personkjøretøy gjennom persontransport og utleie eller leasing.

Slik reglene lød frem til 1. juli 2024 skulle fradragsført merverdiavgift tilbakeføres dersom kjøretøyet videreselges eller på annen måte omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett innen fire år. I tilbakeføringsbeløpet ble det gjort fradrag med 1/30 for hver hele måned det første året og 1/60 for hver hele måned de tre siste årene.

Reglene for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy ble lagt om med virkning fra 1. juli 2024. Endringen innebærer at den tidligere sjablongbaserte beregningen er erstattet med mer nøytrale regler, hvor tilbakeføringsbeløpet beregnes på bakgrunn av kjøretøyets faktiske verdi når det omdisponeres. Formålet med de nye reglene er å bedre fange opp de restverdiene kjøretøyene har ved omdisponeringen, slik at også denne verdien kommer til beskatning.

Endringen innebærer en skjerpelse for biler som ved omdisponering har restverdi utover det den tidligere sjablongen fanget opp, mens biler med lavere restverdi får en lempning. Endringen har størst betydning for virksomheter som driver med yrkesmessig utleie av personkjøretøy. Dette gjelder særlig leasing, men også kortidsutleie. Drosjenæringen er i mindre grad berørt av endringene som følge av mer intensiv bruk av kjøretøyene og tilhørende lavere annenhåndsverdier.
Endringene fulgte opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021–2022) der regjeringen blant annet ble bedt om å foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet, herunder vurdere tiltak som fjerner skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet.
Anmodningsvedtaket må ses på bakgrunn av at andelen elbiler i leasingmarkedet tidligere var betydelig lavere enn den tilsvarende andelen for biler med forbrenningsmotor. Dette var en følge av de gunstige merverdiavgiftsreglene for anskaffelse av personkjøretøy i de fradragsberettigede næringene. Disse gunstige reglene hadde hovedsakelig effekt for biler med forbrenningsmotor, siden både omsetning og leasing av elbiler er fritatt for merverdiavgift for vederlag opp til og med 500 000 kroner.

Regjeringen har i Prop. 1 LS (2024–2025) varslet at de tidligere sjablongreglene vil gjeninnføres for personkjøretøy som benyttes som drosjer, og at det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler i revidert nasjonalbudsjett for 2025. I den forbindelse er det blant annet vist til at endringen, som primært er myntet på virksomheter som driver med yrkesmessig utleie av personkjøretøy, også innebærer en avgiftsskjerpelse for drosjenæringen.

Som følge av merverdiavgiftsfritaket for elbiler vil endringen primært få betydning for drosjer med forbrenningsmotor. Elbilandelen for nye kjøretøy i drosjenæringen er nå oppe i 96 pst., og det ble kun registrert 67 drosjer med forbrenningsmotor i de ti første månedene av 2024. En stor del av disse antas å være rullestoldrosjer og drosjer som benyttes på steder hvor det er upraktisk å benytte elbiler. En gjeninnføring av sjablongreglene for drosjer kan gjøre det gunstigere å anskaffe biler med forbrenningsmotor. Siden restverdiene på videresolgte drosjer gjennomgående er lave, vil fordelen være relativt liten.

Virksomheter som driver med kortidsutleie, anskaffer årlig et betydelig antall personkjøretøy. Personkjøretøyene som videreselges fra disse virksomhetene, har gjennomgående høyere verdi enn de som anskaffes til bruk i persontransport. Avgiftsbelastningen som følge av de nye reglene blir derfor også høyere. Dette gjenspeiler at de tidligere tilbakeføringsreglene var for sjenerøse. En gjeninnføring av sjablongreglene for kortidsutleie vil derfor, foruten tap av proveny, vri selskapenes anskaffelser i favør av personkjøretøy med forbrenningsmotor. Videre vil en slik utvidelse kunne lede til tilpasninger ved at leasingkontraktene, som forutsetningsvis skal behandles etter eksisterende regler, tilpasses slik at kjøretøyene faller inn under reglene for kortidsutleie.