Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:364 (2024-2025)
Innlevert: 11.11.2024
Sendt: 12.11.2024
Besvart: 19.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Mange diabetikere må månedlig bruke flere hundrelapper på fotpleie, og de som ikke har råd, står i fare for komplikasjoner og i verste fall amputasjon.
Hvordan vurderer helseministeren at diabetikere som ikke har råd til nødvendig fotpleie står i risiko for varige skader, og har Regjeringen vurdert å legge denne behandlingen under egenandelskortet?

Begrunnelse

Som diabetiker, er godt stell av føttene ekstra viktig for å unngå infeksjoner og i verste fall amputasjon. Fotpleie er dermed en forebyggende behandling for å unngå dannelse av sår og infeksjoner. I dag dekkes ikke fotpleie for diabetikere over egenandelsordningen og mange pensjonister, uføre, fattige og andre folk med dårlig råd har derfor heller ikke mulighet til å ta seg råd til denne behandlingen. Uten jevnlig fotpleie står denne pasientgruppa i risiko for alvorlige komplikasjoner, sykehusinnleggelse og i aller verste fall amputasjon.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Representanten tar opp en problemstilling som er viktig for regjeringen. Nasjonal diabetes-plan, som ble forlenget av vår regjering, har som mål å forbedre helse- og omsorgs¬tjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Å forebygge sårdannelser og redusere risikoen for amputasjoner er en viktig del av dette, noe som har betydning for pasienten selv og samfunnet som helhet. Antall amputasjoner blant diabetespasienter er blant de nasjonale kvalitetsindikatorene Helsedirektoratet publiserer. De siste tallene fra 2022 viser at antall amputasjoner (per 1000 diabetespasienter) ligger på det laveste nivået siden målingene startet i 2011. Det er imidlertid viktig at vi fortsetter og forsterker arbeidet med forebygging – både generelt og innen diabetesområdet.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan skisserte regjeringen overordnede grep for en helsetjeneste som forebygger mer og bedre. Samtidig arbeider regjeringen i samråd med Helsedirektoratet med å oppdatere og revidere gjeldende Nasjonal diabetesplan, som skal presenteres i løpet av våren 2025.

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes beskriver hva slags oppfølging pasientgrupper med ulik risiko for fotsår bør få i primærhelsetjenesten og i sykehus. Et eget kapittel i retnings¬linjen gjelder forebygging av fotsår og god behandling ved påvist sår, for å unngå alvorlig infeksjon og amputasjon.

Selv med adekvat forebyggende behandling vil noen diabetespasienter få fotsår. Pasienter med fotsår skal ifølge retningslinjen raskt bli henvist til spesialisthelsetjenesten hvis det for eksempel er infeksjon i såret. Mange sykehus har sårteam eller andre multidisiplinære behandlingstilbud til pasienter med diabetiske fotsår.

Diabetespasienter, som andre pasientgrupper, er avhengig av gode allmennlegetjenester. En velfungerende fastlegeordning, med god kapasitet og faglig kvalitet, er en del av grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Siden regjeringen tiltrådte har bevilgningene til allmennlege¬tjenesten økt med over 1 milliard kroner. Fastlegenes basistilskudd er styrket, samtidig som innretningen av basistilskuddet er endret og pasienttilpasset. Formålet med endringen er blant annet at leger som har pasienter med store og sammensatte behov blir kompensert for dette gjennom økt per-capita-tilskudd for disse pasientene. Regjeringen arbeider samtidig med ytterligere videreutvikling av allmennlegetjenesten, for å gjøre den bærekraftig i møte med fremtidige utfordringer. Vi vil legge frem en stortingsmelding om allmennlegetjenesten våren 2025. Utvikling av en tverrfaglig allmennlegetjeneste med mer og bedre ledelse vil være sentralt i meldingen, blant annet for å yte bedre og mer helhetlige tjenester til pasienter med sammensatte behov.

Samlet sett innebærer disse tiltakene en systematisk og helhetlig satsing på en helse- og omsorgstjeneste som i større grad prioriterer forebygging og helhetlig behandling av diabetespasienter innenfor våre universelle helsetjenester.