Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:358 (2024-2025)
Innlevert: 10.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 15.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Regjeringen har varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) at regjeringen skal bevilge 5 milliarder kroner til kommunesektoren i nysalderingen for 2024 og 5 milliarder kroner i tillegg til bevilgningene som allerede er avsatt til kommunene i Prop. 1 S (2024–2025). I Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) står det at økningen blir fordelt til kommunene og fylkeskommunene med et likt kronebeløp per innbygger".
Hvorfor blir ikke disse overføringene tildelt i tråd med det nye inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i 2023 et nytt inntektssystem for fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2024 og Stortinget vedtok et nytt inntektssystem for kommunene i juni 2024 med virkning fra 1. januar 2025. Rødt stod sammen med regjeringspartiene i sårt tiltrengte forbedringer i inntektssystemet og for å gjøre systemet mer omfordelende mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Likevel, velger altså regjeringen nå å fordele en varig økning av kommunesektorens inntekter med et likt kronebeløp per innbygger, heller enn å gjøre det etter det nye inntakssystemet som Stortinget har vedtatt. Det bes om en begrunnelse på hva som er årsaken til dette.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Regjeringa sitt forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025) om å styrkje kommunesektoren med ytterlegare 5 milliardar kroner i 2025 er foreslått løyvd over innbyggartilskotet, høvesvis kap. 571 post 60 for kommunane og kap. 572 post. 60 for fylkeskommunane. Innbyggartilskotet er ein del av rammetilskotet og blir fordelt gjennom inntektssystemet.
Innbyggartilskotet blir i utgangspunktet alltid fordelt med eit likt beløp per innbyggar, før det blir omfordelt gjennom mellom anna utgiftsutjamninga av kostnadsforskjellar og inntektsutjamninga av skatteinntekter. Utgiftsutjamninga blir berekna i samband med framlegginga av statsbudsjettet i Prop. 1 S, og blir i tråd med vanleg praksis ikkje påverka av tilleggsløyvingar og omprioriteringar gjennom året. Omfordelinga gjennom inntektsutjamninga er òg uavhengig av størrelsen på innbyggartilskotet.
Auken i innbyggartilskotet er ei generell styrking av kommuneøkonomien. Vi har ikkje grunnlag for å seie at den ekstraordinære situasjonen systematisk er meir krevjande i nokre typar kommunar enn i andre. Vi har derfor foreslått at auken blir fordelt gjennom innbyggartilskotet med eit likt kronebeløp per innbyggar. Det er ein enkel metode som styrkjer alle kommunar og fylkeskommunar på same måte.
Auken på 5 milliardar kroner i 2025 er ei varig styrking av inntektsnivået til kommunesektoren, og vil inngå i berekningsgrunnlaget og bli fordelt gjennom inntektssystemet på vanleg måte i åra framover. Fordelinga gjennom inntektssystemet blir berekna på nytt kvart år, og oppdatert med mellom anna nye kriteriedata og tal for ressursbruken på ulike tenesteområde. Det betyr at når fylkeskommunane og kommunane nyttar styrkinga på ulike kommunale tenester, vil det etter kvart bli fanga opp og vere ein del av grunnlaget for fordelinga gjennom inntektssystemet.