Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:353 (2024-2025)
Innlevert: 10.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 18.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Den siste tiden har vi sett saker hvor personer som bor i omsorgsbolig har ligget døde i lag tid i boligen uten noen har merket det. Dette har forståelig ført til sterke reaksjoner, og det stilles spørsmål ved hva delen omsorg av ordet omsorgsbolig egentlig betyr.
Hva er statsrådens definisjon av hva en omsorgsbolig og tjenestilbudet knyttet til denne skal inneholde, og finnes det en felles minimumsstandard for tjenester kommunene må gi til personer med omsorgsbolig?

Begrunnelse

Gjennom flere saker har Dagbladet (https://www.dagbladet.no/nyheter/absurd-a-kalle-det-omsorgsboliger-1/81849938) avslørt at personer boende i omsorgsbolig har ligget døde i boligene opptil flere måneder før noen har funnet dem. Dette belyser at omsorgsboliger, som jeg naturlig vil tenke er tilknyttet en eller annen form for tilbud til beboerne, ikke alltid er det.
Kommuner har egne forskrifter for hva omsorgsboliger skal inneholde, og det finnes regler fra Husbanken som primært går på utforming. Det er likevel vanskelig å finne en felles definisjon av hva en omsorgsbolig skal eller må være. Undertegnede tror det vil være heldig dersom man har en felles oppfatning av begrepet for å sikre at pårørende vet hva de kan, og ikke kan, forvente dersom noen nær dem får omsorgsbolig.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Sakene Dagbladet har avdekket vekker sterke reaksjoner. Det er viktig for meg at det jobbes kontinuerlig med å forebygge at dette kan skje.
Det finnes ingen formell definisjon av omsorgsboliger, så begrepet kan anvendes om ulike boliger. Kommunene står fritt til å definere ulike boligløsninger og til å definere innhold.
Dersom kommunen søker investeringstilskudd til å bygge omsorgsboliger så stiller Husbanken som forutsetning for tildeling av tilskudd at boligen skal bebos av personer med behov og vedtak for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Disse tjenestene kan ytes av fast tilknyttet personale eller gjennom oppfølging fra hjemmetjenesten. I de aller fleste tilfeller er det slike boliger som omtales som omsorgsboliger.
I boliger, som ikke er institusjonsplasser, betaler beboerne selv for boutgifter og eventuelle andre egenandeler på tjenestene de får, på lik linje med andre hjemmeboende. Omsorgs-boliger er ikke en lovregulert boform. Det er beboernes private hjem. Tjenestene er derimot lovregulert og gis etter behov. Tjenestene tilpasses individuelle behov og gis gjennom enkeltvedtak, hvor beboernes og pårørendes medvirkning er en sentral del av prosessen.
Behovet for helse- og omsorgstjenester kan variere, og det er derfor viktig å kontinuerlig følge opp og tilpasse tjenestene til den enkeltes behov. Noen mennesker velger av ulike årsaker å takke nei til helse- og omsorgstjenester, selv om de har et klart behov for dem. Hovedregelen er at all helsehjelp skal gis frivillig. Så finnes det unntak når det er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade og andre løsninger er forsøkt.
Det er derfor ingen minstestandard for tjenester som gis i omsorgsboliger. Det er nasjonale retningslinjer og anbefalinger for kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene som gjelder. For innbyggere som ikke ønsker å motta helsehjelp er det blant annet utarbeidet retningslinjer og råd om tillitsskapende tiltak og vurdering av samtykkekompetanse.
I det videre vil jeg ha en dialog med kommunene om ulike botilbud kan ha en mer oppsøkende virksomhet, også i de tilfellene hvor det ikke foreligger vedtak om tjenester. Forebyggende hjemmebesøk er et eksempel på dette. For å skape et mer inkluderende samfunn, må vi forebygge ensomhet og utenforskap. Derfor har vi løftet ensomhet og som et sentralt tema i folkehelsemeldingen, opptrappingsplanen for psykisk helse, og Bo trygt hjemme-reformen, og vi har startet arbeidet med en handlingsplan mot ensomhet.