Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:351 (2024-2025)
Innlevert: 10.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 18.11.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Uke 45 har flere mellomlandsforbindelser vært drevet med begrenset kapasitet. Prisene har denne tiden vært vesentlig rimeligere enn perioden før i Sør-Norge. Dagen kablene kom tilbake i full drift var strømprisen rundt seks ganger så høy i Sørvest-Norge som i Nord-Norge.
Kan statsråden avklare om han deler min betraktning om at mellomlandsforbindelsene virker å gi en tydelig og vedvarende stor grad av prissmitte til Sør-Norge, samt avklare om statsråden deler min bekymring for konkurranseulempen dette gir region sør?

Begrunnelse

Redusert kapasitet på utenlandsforbindelser til Danmark, Tyskland og England virker å ha ført til lavere strømpriser i Norge denne uken.

Kabelforbindelsene til Danmark, Tyskland og England har hatt redusert kapasitet de siste dagene. Dagen før kapasiteten ble redusert var døgnprisen på Sørlandet 80 øre per kilowattime, mens da kapasiteten ble redusert på tirsdag, falt prisen til 52 øre. Dette prisnivået har holdt seg de siste dagene.

Ifølge sjefanalytiker i Volue Insight, Tor Reier Lilleholt har reduksjonen på kapasiteten på utenlandsforbindelsene hatt en ganske betydelig effekt på prisene denne uken Etter mandagen har nemlig ikke tilstandene endret seg noe vesentlig i det hydrologiske, mens prisene har. Dagen før kapasiteten ble redusert var døgnprisen på Sørlandet 80 øre per kilowattime, mens da kapasiteten ble redusert på tirsdag, falt prisen til 52 øre. Dette prisnivået holdt seg fram til kablene kom i full drift igjen.

Info hentet fra Europowers artikkel: https://www.europower.no/kraftmarked/redusert-kapasitet-pa-utenlandskabler-gir-betydelig-lavere-strompris-i-norge/2-1-1736391

1100 MW mindre kapasitet totalt på utenlandskablene virker altså å ha redusert strømprisen på Sørlandet med rundt 30 øre/kWh, og bidratt til å unngå storstilt prissmitte fra "dunkelflauten" tyskernes gjennomtenkte energisystem opplevde samme uke.

Det er av interesse og høre om statsråden deler betraktningene om utenlandskablenes påvirkning på prissettingen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg deler representantens bekymring over prissmitte som følge av mellomlandsforbindelsene. Jeg er derfor glad for at strømprisene i sørlige Norge så langt i år har vært hhv. om lag 75 og 36 prosent lavere enn i 2022 og 2023, og denne utviklingen ser vi også i Sørvest-Norge (NO2). Strømprisen i NO2 har i 2024 også vært lavere enn på kontinentet. Det er positivt for vår konkurransekraft
Så langt i 2024 har den gjennomsnittlige prisforskjellen mellom NO2 og NO1 vært 2 øre/kWh i første kvartal (dyrest i NO1), 7 øre/kWh i andre kvartal, og økt til 24 øre/kWh i tredje kvartal. I tillegg til løpende ulikheter i vær- og ressurssituasjon i deler av Sør- Norge, skyldes dette utvekslingskapasitet og tilgang på stor magasinkapasitet med god reguleringsevne i NO2 og flaskehalser internt mellom prisområdene. De største gjennomsnittlige prisforskjellene har oppstått i august og september i både 2023 og 2024, en periode av året hvor prisene historisk sett og relativt sett ofte er lavere enn senhøst/vinter (fyringssesongen). Høye og vedvarende prisforskjeller mellom prisområder i Norge er imidlertid ikke ønskelig. Jeg er opptatt av at nettet og produksjonsressursene vi har i dag skal utnyttes best mulig, slik også målsetningen er når Statnett fastsetter handelskapasiteten mellom budområdene. Jeg er videre opptatt av at enkle tiltak for å øke kapasiteten gjennomføres raskt.
Jeg vil avslutningsvis minne representanten om at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre stabilitet og forutsigbarhet, både for næringsliv og husholdninger. For husholdningene er strømstøtteordningen videreført ut 2025, og vi har introdusert nye rammer for næringslivet slik at bedrifter lettere kan tegne fastpriskontrakter på strøm. Dette gir både husholdninger og næringsliv mulighet til å håndtere høye priser med en større grad av forutsigbarhet. I tillegg har regjeringen fått på plass en midlertidig ordning om bruk av flaskehalsinntekter, som har omfordelt flaskehalsinntektene fra Statnett til regionale og lokale nettselskaper. Så langt er det utbetalt om lag 8,5 milliarder kroner gjennom ordningen, som har bidratt til å holde nettleien i områder med høy kraftpris nede. For siste kvartal 2024 har Statnett rapportert at det er inntil 1,2 milliarder kroner i flaskehalsinntekter tilgjengelig for utbetaling gjennom ordningen. RME vil i løpet av november vedta eventuell utbetaling til underliggende nettselskap for hele 2024.