Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:350 (2024-2025)
Innlevert: 09.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 19.11.2024 av energiminister Terje Aasland

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Kan statsråden jf. Sokkeldirektoratets arbeid med ressursrapporten 2024 anslå konsekvensene av SV`s budsjettforslag av følgende: A) Letestans i områder uten infrastruktur, og B) Midlertidig letestans i områder nær infrastruktur?

Begrunnelse

Jeg ber om svar på alternativene A og B hver for seg og konsekvenser av å gjennomføre både A og B. Jeg ønsker konsekvenser målt i produksjonsfall og statens netto kontantstrøm, samt eventuelt andre relevante parametere.
I Sosialistisk Venstrepartis (SV) alternative statsbudsjett foreslår partiet å ikke gi flere tillatelser til petroleumsleting i områder uten infrastruktur og en midlertidig stans i områder nær infrastruktur.
Sokkeldirektorat beregnet i sin ressursrapport for 2024 tre forskjellige mulighetsbilder for norsk sokkel med utgangspunkt i ulike nivåer for leteaktivitet. I scenario basis anslår direktoratet et produksjonsfall på om lag to tredjedeler fra 2025 til 2050, noe de beskriver som en betydelig nedbygging av petroleumsvirksomheten.
I det lave mulighetsbildet faller produksjonen til nær null i 2050, til tross for at dette mulighetsbildet innebærer videre leting de nærmeste årene før leteaktiviteten faller raskt. Sokkeldirektoratet beskriver mulighetsbilde lav som en nedbygging av petroleumsvirksomheten.
Tiltakene SV foreslår sitt alternative statsbudsjett er enda mer dramatiske enn Sokkeldirektoratets mulighetsbilde lav.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Energidepartementet har ikke gjort beregninger som gir anslag for konsekvensene av letestans i områder uten infrastruktur eller midlertidig letestans i områder nær infrastruktur.
Det som imidlertid er klart, er at hvis det ikke letes og gjøres nye funn, samt kontinuerlig gjennomføres feltutbygginger og økt utvinningstiltak, vil produksjonen falle raskt noen år fram i tid. Dette skyldes den naturlige nedgangen i produksjonen fra gjennomførte prosjekter på eksisterende felt.
Sokkeldirektoratet har utarbeidet tre mulighetsbilder for den totale produksjonen av olje og gass fram til 2050. Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen, men hvor fort det skjer avhenger blant annet av tempo i leteaktivitet og teknologiutvikling. Det er stor forskjell mellom det høye og lave mulighetsbildet. Mulighetsbilde «høy» innebærer mange funn, rask teknologiutvikling og investeringsvillige aktører som gjør at produksjonsnedgangen og dermed nedgangen i statens inntekter bremses fram mot 2050. I mulighetsbilde «lav» fører lav leteaktivitet og manglende investeringsvilje til en rask nedbygging av petroleumsvirksomheten og et betydelig fall i inntekter til staten. Direktoratet har også analysert verdiskapingen fra letingen de siste 20 årene. Netto nåverdi fra letingen i perioden er anslått til over 2 000 mrd. kroner. Verdien fra letingen i perioden er over tre ganger letekostnadene.
Petroleumsvirksomheten skaper store verdier for det norske samfunnet. I mer enn 50 år har virksomheten vært Norges viktigste når det gjelder verdiskaping og inntekter til statskassen. Langsiktig, stabil og forutsigbar petroleumspolitikk har vært et fundament for å oppnå god ressursforvaltning, høy verdiskaping og høye statlige inntekter.
En slik endring i letepolitikken som representanten viser til, ville være en stor omlegging av norsk petroleumspolitikk. Det vil således skape nye omgivelser for de kommersielle aktørene som driver i sektoren, og må påregnes å få betydelige negative effekter investeringsviljen i næringen. Det må påregnes redusert innsats innen kunnskaps- og teknologiutvikling i Norge, og en negativ effekt på leverandørindustriens aktivitet i her hjemme. Det er i dag om lag 200 000 personer over hele landet som, direkte eller indirekte, arbeider inn mot aktiviteten på kontinentalsokkelen. Mange attraktive arbeidsplasser vil bli borte eller stå i fare for å bli borte med en slik politikkomlegging.
Norge er den største produsenten og den eneste nettoeksportøren av olje og gass i Vest-Europa, og spiller en avgjørende rolle i energiforsyningen til Europa. En politikk som medfører lavere norsk produksjon vil gjøre Norge mindre i stand til å dekke Europas energibehov framover, og derfor bidra til høyere import av olje og gass til Europa fra resten av verden.