Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:349 (2024-2025)
Innlevert: 08.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 18.11.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Høye strømpriser gir også høy nettleie i transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Næringslivet, spesielt i prisområdet NO2, møter ikke bare høye strømpriser, men også økt nettleie dersom det ikke gis ikke dispensasjon fra dagens forskrift for beregning av energileddet i nettleien, noe RME i høst avslo forlenget dispensasjon på.
Vil statsråden ta initiativ til å endre forskriften, slik at næringskunder i Sør-Norge skal slippe både høye strømpriser og høy nettleie?

Begrunnelse

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har siden 01.11.22, gitt dispensasjon i fra gjeldende forskrift for å begrense virkningen av denne, både i Oktober 2022 og desember 2023.

Stridens kjerne er om Statnett også i 2025 skal kunne sette et tak på 35 øre/kWh på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet i nettleien.
Statnett har hatt dispensasjon til å sette et slikt tak siden oktober 2022. Dispensasjonen gjelder ut inneværende år.

Nettselskapene ville forlenge ordningen ut 2025 og søkte RME om forlenget dispensasjon. RME svarte nei. Nå har nettselskapene klaget på RMEs vedtak.

Nettselskapene i Norge er en nokså gjennomregulert bransje, også når det gjelder utforming av nettleien. Spørsmålet omhandler nettleiens energiledd for transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Tariffleddet er regulert i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer» § 14-1.
Tariffleddet skal beregnes basert på de marginale tapskostnadene, der tapssatsene skal beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem. Dagens praksis definerer nettene i Norge og Sverige som et «samlet nettsystem». Endret struktur for produksjonen i Sverige med mindre kjernekraft i Sør-Sverige, erstattet med vindkraft i Nord-Sverige, bidrar til økte tapssatser i Sør-Norge. I tillegg kommer mellomlandsforbindelsene som forsterker dette bildet.
Økte tapssatser kombinert med et høyere prisnivå for kraftprisene, medfører økte nettleier. Ikke nok med det, men dagens forskrift regulerer også fortegnet på tapssatsen. Det vil si at dersom uttakskunder må betale i et område, vil innmatingskundene få utbetalt nettleie (negativt energiledd). Det vil si at nettleien næringslivet betaler inn til nettselskapene, forblir ikke hos disse til å dekke opp kostnader til kjøp av nettap, men blir utbetalt til kraftprodusentene som mater kraft inn på nettet.
Forskriften ble vedtatt i en annen tid der kraftsystemet hadde andre egenskaper enn dagens kraftsystem. Endringene i kraftsystemet medfører en stor belastning for næringslivet i Sør-Norge, noe som virker urimelig og forskriften bør derfor revurderes.

Det er energidepartementet som har forskriftskompetansen, og det er interessant å høre om arbeid pågår her.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Formålet med energileddet i transmisjons- og regionalnettet er å synliggjøre kostnadene ved overføring av kraft knyttet til kraftproduksjon og kraftforbruk i ulike deler av nettet, og på den måten bidra til et effektivt kraftsystem. Et effektivt kraftsystem gir i sum lavere nettkostnader. Energileddet er et prissignal som viser hvor i nettet det er hensiktsmessig for kraftsystemet, altså lavest kostnader, forbundet med økt produksjon og forbruk av kraft. Energileddet skal dekke kostnader knyttet til nettap, det vil si elektrisk energi som går tapt ved overføring av strøm.
Produsenter som leverer kraft i nettet der det er kraftforbruk, bidrar til å redusere nettap, og får lavere nettleie gjennom lavere energiledd. Kunder som bidrar til økte nettap, må betale for dette gjennom energileddet. Dette kan for eksempel gjelde forbrukskunder som er lokalisert langt unna produksjon. På denne måten bidrar energileddet til en effektiv bruk av strømnettet, og dermed til å holde nettleien nede.
Jeg mener at dagens energiledd er et viktig prissignal som bidrar til effektiv utvikling og utnyttelse av nettet. Jeg er positiv til at RME gav dispensasjon til å begrense størrelsen på energileddet fra høsten 2022 og ut 2024, men mener at det ikke vil være formålstjenlig å endre dette på varig basis.
Samtidig er regjeringen opptatt av å sørge for tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og at det ikke skal være store og langvarige prisforskjeller mellom ulike prisområder. Regjeringen har gjort flere grep for å møte denne utfordringen. Blant annet har vi begrenset nivået på nettleien ved at Energidepartementet høsten 2022 fastsatte en midlertidig forskrift som åpnet for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfellet. For 2024 er det kun i siste kvartal at det ligger an til utbetaling, men siden ordningen ble innført i 2022 er det utbetalt om lag 8,5 milliarder kroner gjennom ordningen.