Skriftlig spørsmål fra Andrea Sjøvoll (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:346 (2024-2025)
Innlevert: 08.11.2024
Sendt: 11.11.2024
Besvart: 18.11.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Andrea Sjøvoll (SV)

Spørsmål

Andrea Sjøvoll (SV): Kan statsråden gjøre rede for statusen for evalueringen av reformen av Diskrimineringsnemnda og oppfølgingen av FNs kvinnekomités anbefalinger knytt til nemnda, samt for hvilke grep regjeringen vil ta for å sikre et effektivt rettslig vern mot diskriminering?

Begrunnelse

Likestillings- og diskrimineringslovverket blir i dag håndhevet av domstolene, eller av Diskrimineringsnemnda. Dagens nemnd ble opprettet gjennom en reform av håndhevingsapparatet i 2017, og er ment å være et lavterskeltilbud som er et enklere, raskere og billigere alternativ til domstolsbehandling, en lavterskelordning.
Nemnda er et viktig tilbud for diskrimineringsutsatte. Svært få diskrimineringssaker behandles av de ordinære domstolene. Domstolsbehandling er i praksis utilgjengelig for mange, på grunn av den store økonomiske risikoen det innebærer å ta en sak til domstolen. De aller fleste ofre for diskriminering har heller ikke tilgang på fri rettshjelp, fordi diskrimineringssaker ikke er et prioritert saksområde etter rettshjelpsloven. Nemnda er med andre ord viktig for at de som blir utsatt som blir utsatt for diskriminering, trakassering og seksuell trakassering, får ivaretatt sin rettssikkerhet.
Etter reformen i 2017 har det fra flere hold kommet kritikk av omleggelse dagens diskrimineringsnemndsordning. Kritikken har blant annet kommet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), flere juridisk fagmiljøer, og flere sivilsamfunnsorganisasjoner for ulike grupper med diskrimineringsvern. Kritikken har blant annet gått på henleggelsesprosenten, hvor lett det i praksis er å saken sin behandlet i nemnda, og innsnevringer i nemndas kompetanse.
NIM og LDO har begge anbefalt at ombudet mener at reformen evalueres, for å slå fast om dagens nemndsordning sikrer tilstrekkelig rett til effektivt diskrimineringsvern for ofre for diskriminering. I forbindelse med høringen av Norge i FNs kvinnekomité i 2023 annonserte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at reformen skulle evalueres. FNs kvinnekomité fremmet kritikk av dagens ordning, anbefalte følgelig Norge å:
“Speedily start conducting the review announced by the delegation to examine the reason for the high number of dismissals, rejections and closures of complaints.”
Komiteen anbefalte videre å:
«Set up a clear mechanism to follow up on and ensure that decisions of the Equality and Anti-Discrimination Tribunal are reflected in structural change that is sustainable.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Et godt og effektivt håndhevingsapparat er helt avgjørende for et effektivt rettslig vern mot diskriminering. De som mener seg utsatt for diskriminering, skal ha muligheten til å få god veiledning eller rask og effektiv behandling av saken sin.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda utgjør det nasjonale likestillingsapparatet. LDO har en viktig veilednings- og kontrollfunksjon, en tilsynsfunksjon opp mot Norges forpliktelser etter kvinnekonvensjonen, og en pådriverfunksjon. Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på diskrimineringsregelverket.

Som likestillingsminister har jeg ansvar for at håndhevingsapparatet fungerer optimalt. Jeg ga derfor i april Advokatfirmaet Lund & Co (Lund & Co) i oppdrag å gjennomgå håndhevingsapparatet på likestillingsområdet for å vurdere om det fungerer i tråd med intensjonene som lå til grunn for omorganiseringen i 2018.

Gjennomgangen skulle vurdere om dagens regelverk for håndhevingsapparatet oppfyller internasjonale krav til «Access to justice», eller «retten til rett» som stiller krav om effektiv håndheving og sanksjonering av individuelle rettigheter. I gjennomgangen skulle det også ses hen til Europaparlaments- og rådsdirektiv om bindende standarder for europeiske «Equality bodies» (EU) 2024/1500 og (EU) 2024/1499. Utredningen skulle fokusere på veiledning i klagesaker, saksbehandling av klager og gjennomslag i klagesaker. Både ombudet og nemnda har vært involvert i arbeidet med denne gjennomgangen.

Jeg har nylig mottatt en grundig utredning fra Lund & Co. Rapporten konkluderer med at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene. I utredningen presenteres likevel enkelte forslag som kan bidra til å styrke rettssikkerheten til de som blir utsatt for diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Det foreslås blant annet å opprette et meklingstilbud i tilknytning til nemnda. Verken nemnda eller LDO tilbyr i dag noen form for alternativ tvisteløsning, utover den fastsatte klagesaksbehandlingen. For en del potensielle klagere kan et slikt meglingstilbud utgjøre en mindre belastende, mer dialogbasert og raskere prosess enn dagens klagesaksbehandling i nemnda.

Jeg skal nå gå gjennom utredningen fra Lund & Co, og vurdere de forslagene som legges fram i rapporten.