Erlend Larsen (H): Hva tenker statsråden om at lån fra lånekassen til flygerutdanning sikrer at mennesker fra lavtlønnsfamilier får muligheten til å bli flyger (sosial utjevning) – eller alternativet hvor den potensielle studenten må oppgi sine drømmer dersom familien ikke kan garantere for studielån i en bank?
Begrunnelse
Kunnskapsdepartementet sendte i oktober 2024 på høring forslag til endringer i forskrift av 15. april 2020 om utdanningsstøtte og forskrift av 27. mars 2020 om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge.
Høringsfristen er 31. januar med virkning fra skoleåret 2025-2026. Allerede i budsjettet for 2025 har Kunnskapsdepartementet fjernet beløp til Lånekassen, slik at høringen fremstår som proforma.
I høringsnotatet uttrykker departementet bekymringer for økonomien til elever som tar flygerutdanning ved private flyskoler i Norge. Det står bla:
«Når slik utdanning forutsetter særskilt høy egenbetaling fra studentene, utgjør forsinkelser store økonomiske konsekvenser for den enkelte, som regel i en størrelsesorden på flere hundre tusen kroner.»
I et værhardt land som Norge, er det naturlig med forsinkelser i år hvor været ikke tillater visuell flygning (dvs. flygning i fri sikt).
«Det er ingen annen studentgruppe som har like mye gjeld: snittgjelden for flygerstudenter utgjør mer enn dobbelt så mye gjeld som andre studenter i Norge...»
Det er ingen annen utdannelse hvor elevene betaler mer i avgifter til staten, som for eksempel moms,CO₂-avgift, lønns- og personalkostnader for en-til-en utdannelse (dvs. instruktører har kun én elev ved praktisk flygerutdannelse).
«Bakgrunnen for å innføre lånet var en antagelse om at økte finansieringsmuligheter kunne bidra til å rekruttere fremtidige trafikkflygere i Norge. Departementets gjennomgang peker likevel på en negativ utvikling siden lånet ble innført, og at konsekvensene for den enkelte student er for alvorlige til å kunne fortsette med ordningen.»
Lånet øker muligheten for at mennesker fra familier med lav inntekt kan utdanne seg til flyger, og gir derfor en sosial utjevning.
«På bakgrunn av disse opplysningene vurderer departementet at det utvidede skolepengelånet til trafikkflygerutdanning i for stor grad har bidratt til betydelig risiko for tap av tid og penger for den enkelte student, og en stor gjeldsbyrde til staten.»
Hvilken gjeldsbyrde har staten hatt, og ville gjeldsbyrden for studenten vært bedre om hen tok opp lånet i bank?
«Rekrutteringseffekten som lånet skulle ha, er ikke tilstrekkelig for å kunne rettferdiggjøre de store konsekvensene som lånet innebærer for den enkelte og for samfunnet.»