Alfred Jens Bjørlo (V): Kor langt er regjeringa komen med å følge opp Stortinget sitt anmodingsvedtak om å etablere ei prosjektgruppe saman med mineralnæringa som skal finne nye måtar å nytte overskotsmasser frå gruver inn i andre verdikjeder på?
Begrunnelse
I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2023–2024) om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, fattet Stortinget flere anmodningsvedtak til regjeringen.
Et av anmodningsvedtakene omhandler økt utnyttelse og bruk av overskuddsmasser fra gruvedrift til eksisterende og nye verdikjeder.
En del av massene som tas ut av berggrunnen i forbindelse med gruvedrift, kommer ikke til nytte. Hvor stor andel av uttak som går til deponi, avhenger av hvilke råvarer som utvinnes.
Det er i alles interesse at en større andel av massene som tas ut ikke deponeres, men blir en del av sirkulærøkonomien og finner vei til andre verdikjeder. Det betinger at annen industri tar i bruk disse massene og da også reduserer behovet for uttak av andre jomfruelige masser.
Et eksempel på et prosjekt som ser ut til å lykkes med å bruke overskuddsmasser er Cemonite i Sandnes. Selskapet har planer om å bruke overskuddsmasser fra Titanias ilmenittbrudd i Sokndal til bindingsmiddel i betong, som igjen vil gi lavere klimagassutslipp sammenlignet med tradisjonell betongproduksjon. Her er pilotfabrikk etablert, og testproduksjon er startet.
Deponi er en kostnad både for gruveselskapene og for naturen, og det er i alles interesse å redusere behovet for bruk av deponi. Gruveselskapene er pålagt overvåking av sine deponier og har relativt store kostnader knyttet til dette.