Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:326 (2024-2025)
Innlevert: 07.11.2024
Sendt: 07.11.2024
Besvart: 15.11.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Dersom statsråden er kjent med at nyankomne ungdommer i alderen 16–18 år ikke lenger er omfattet av integreringsregelverket og deler spørsmålsstillers bekymring for utfordringene det medfører, vil statsråden sørge for at .fylkeskommunen får plikt til å ta inn elevene på samme måte som kommunene har, slik at man sikrer at ungdommene ikke blir stående uten skoletilbud i en sårbar periode i livet i påvente av skoleplass?

Begrunnelse

Det er etter spørsmålsstillers syn viktig at innvandrere som bosettes i norske kommuner raskt kommer i gang med integreringen. Det er viktig for at kommunene skal lykkes med å komme i mål med den viktige oppgaven det er å sørge for å inkludere flyktninger i lokalt arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv i løpet av tilmålt tid. Det er også viktig for den som bosettes å komme i gang med livet sitt i Norge. Det er særlig viktig å sørge for at barn og unge får en god start. NRK omtalte tidligere i høst en sak om ungdommer måtte vente et år med å starte livet sitt i Norge, i mangel av skoleplass. Både fylkesnettverket for integrering og fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning har løftet problemstillingen med manglende ivaretakelse av skoleplasser i videregående opplæring for ungdom. Spørsmålsstiller mener saken gir grunn til å være bekymret for nyankomne ungdommer som må vente lenge på å komme i gang med norskopplæring og skolegang. Problemstillingen har vært kjent siden ny integreringslov kom på plass og var også omtalt i integreringsmeldingen.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: I den tidligere introduksjonsloven gjaldt reglene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer mellom 16 og 67 år. Kommunen hadde plikt til å tilby slik opplæring innen tre måneder. I integreringsloven, som hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ble innført 1. januar 2021, gjelder ikke disse rettighetene for de under 18 år. Begrunnelsen for å ta ungdommer i alderen 16 til 18 år ut av personkretsen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsregelverket, var at det ble vurdert som mer hensiktsmessig at de får opplæring i grunnskole eller videregående sammen med jevnaldrende, at de får formell opplæring, og at den enkelte ikke skal få et uhensiktsmessig langt opplæringsløp ved først å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap og deretter formell opplæring i videregående.

Ungdommer som er under 18 år, har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven dersom de har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. De har en rett etter søknad slik det også er for andre elever i Norge. Det er ikke plikt til å delta i videregående opplæring slik det er i grunnskolen. Ansvaret for videregående opplæring ligger hos fylkeskommunene, og det er etter loven én søknadsfrist i året. Fylkeskommunen kan også velge å ta inn de som søker etter fristen. Dette vil blant annet kunne variere etter kapasitet (blant annet nok lærere) og ressurser. Slik ordinær videregående opplæring for ungdom er i dagens regelverk, er det ikke praktisk mulig å sluse elever inn i klasser eller grupper underveis i skoleåret (også omtalt som løpende inntak). Dette skyldes blant annet at rammene i opplæringsloven og læreplanverket forutsetter at den enkelte får opplæring som ivaretar alle kompetansemålene i læreplanene for fag, at læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og at den enkelte ikke overstiger et visst nivå av fravær.

Kartlegginger Udir har gjennomført av tilbudet som gis til ungdommer fra Ukraina viser at de fleste av fylkene har hatt ulike typer innføringstilbud helt siden invasjonen i Ukraina og fordrevne begynte å komme til Norge. Dette er tilbud de har gitt til ungdommer som har søkt om plass i videregående. Tilbudene er ulike mht. innhold og omfang, men gjennomgående er norskopplæring en sentral del av tilbudet. Fylkene oppgir at av de yngste ungdommene som ikke har fullført videregående i Ukraina, er det en andel som har kontakt med skolen i hjemlandet og fortsatt leverer oppgaver samtidig som de lærer norsk i et innføringstilbud.

Fylkeskommunene har i de tre kartleggingene Udir har gjennomført oppgitt at kapasitet og kompetanse er en utfordring. Fylkeskommunene har opprettet nye innføringsklasser, men i flere fylker er innføringstilbudene så fulle at enkelte elever ikke har fått et opplæringstilbud før litt ut i skoleåret. Hvor mange som har ventet og hvor lenge de har ventet har vi dessverre ikke gode data på. Fylkeskommunene oppgir også at de har utfordringer med planlegging og dimensjonering av tilbudet fordi de ikke får informasjon om ungdommer som er aktuelle for videregående opplæring før ungdommene selv søker om inntak. Fylkeskommunene oppgir at de ikke har en god oversikt over de som ikke søker, men oppgir at de har et inntrykk av at det er ungdommer som ikke ønsker å søke videregående i Norge, for eksempel fordi de vil søke høyere utdanning eller fordi de vil fortsette å følge skolegang i Ukraina digitalt. Jeg vil se på muligheten for at fylkeskommunene kan få bedre informasjon og oversikt her.

I den nye opplæringsloven § 9-6 har fylkeskommunen fått en plikt til å «ha eit opplæringstilbod for dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, men som manglar faglege eller språklege føresetnader for å delta i eller gjennomføre slik opplæring». Loven har ikke nærmere regler om omfang av og innhold i et slikt overgangstilbud, men reglene er i stor grad ment å treffe f.eks. innvandrere som har fullført grunnskolen, men som har språklige (og/eller faglige) hull som bør tettes før oppstart i videregående opplæring. Et slikt overgangstilbud kan rigges slik at det er tilgjengelig uavhengig av søknadsfrister, men fylkeskommunen er ikke pliktig til å ha løpende inntak til et slikt tilbud. Den nye opplæringsloven trådte i kraft 1. august.