Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:320 (2024-2025)
Innlevert: 06.11.2024
Sendt: 06.11.2024
Besvart: 19.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Kan justisministeren forsikre at hun har fulgt opp Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning og klimaberedskap, og at Norge er godt nok forberedt til at kommende ekstremvær hos oss som følge av klimaendringer ikke vil gi konsekvenser av den typen Spania nylig opplevde?

Begrunnelse

Klimaendringene fører til mer hyppig og intenst ekstremvær, noe som krever at Norge bygger opp beredskap og tiltak som er effektive og robuste nok til å beskytte befolkning og infrastruktur. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Dokument 3:6 2021–2022) påpekte alvorlige svakheter ved Norges beredskapssystem. Kritikken omfattet blant annet manglende samordning og styring fra Justis- og beredskapsdepartementet, noe som svekket både sikkerheten og beredskapen i Norge. Til tross for flere beredskapsøvelser de siste årene, har det vært begrenset læring fra disse øvelsene, og ansvaret for å lære etter en øvelse overlates i stor grad til det enkelte departement. Videre kritiserte Riksrevisjonen bl.a Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for dårlig kommunikasjon med Justisdepartementet og for ikke å være opptatt av å nå de pålagte målene. Riksrevisjonen påpekte at myndighetene ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Den nylige katastrofen i Spania skyldtes blant annet at mange bygninger ikke var sikret eller lå eksponert for konsekvensene av ekstremvær. Det er derfor viktig å få en forsikring om at nødvendige forbedringer nå er gjort, slik at Norge står bedre rustet enn land som Spania. Det er avgjørende å sikre at Norge har tilstrekkelige ressurser og planer på plass for å håndtere fremtidige utfordringer knyttet til ekstremvær.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen la før sommeren fram Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred. I meldingen er det lagt vekt på å styrke det forebyggende arbeidet mot skader fra flom og skred gjennom sikringstiltak og tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling. I den samme meldingen fremkommer det også at beredskap og krisehåndteringen også må styrkes. Dette er et langsiktig arbeid som krever systematisk innsats over lang tid.
Det er etablert gode varslingstjenester for flom- og skredfare i Norge. Tidlig og god varsling fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Meteorologisk institutt i samspill med statsforvalterne er trukket fram i DSBs evalueringsrapport «Evaluering av ekstremværet Hans – forebygging, beredskap og håndtering» (September 2024) som avgjørende for en god og samordnet innsats under håndteringen av ekstremværet Hans. Disse tjenestene blir utviklet videre med tanke på å gi et stadig bedre grunnlag for beredskapen.
Helhetlig ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) er et sentralt virkemiddel for å få et samlet grep om risikoene og sårbarhetene i en kommune. Gjerdrumutvalget og Riksrevisjonen peker på at kommunene utførte pliktene sine knyttet til helhetlig ROS i varierende grad. (NOU 2022: 3; Riksrevisjonen, 2022). Konkrete tiltak for å styrke den kommunale beredskapen er beskrevet i Meld. St. 27 (2023–2024). Oppfølgingstiltakene som vurderes er mellom annet å styrke ROS krav til kunnskapsgrunnlaget som skal legges til grunn ved utarbeidelse av helhetlig ROS og å bedre oppfølgingen av funn i helhetlig ROS. Et annet tiltak er å klargjøre og styrke sammenhengen mellom arbeidet med samfunnssikkerhet etter sivilbeskyttelsesloven (helhetlig ROS) og etter plan- og bygningsloven. Regjeringen foreslår i 2025 å styrke statsforvalterne med 34 mill. kroner, for blant annet for å intensivere deres arbeid med å understøtte kommunenes beredskapsarbeid.