Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:317 (2024-2025)
Innlevert: 05.11.2024
Sendt: 06.11.2024
Besvart: 13.11.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): På hvilket grunnlag mener statsråden at Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal utarbeide en forskrift som svarer ut bekymringer knyttet til informasjonsfrihet og personvern i forbindelse med DNS-blokkering kan være oppfylt?

Begrunnelse

19. mars 2024 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

I regjeringens melding om oppfølging av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak, kvitterer regjeringen ut Stortingets vedtak 534, gjort i forbindelse med stortingsbehandling av DNS-blokkering av utenlandske nettsider som tilbyr pengespill.
Dette til tross for at vedtaket er klart på at regjeringen skal utarbeide en forskrift for å klargjøre flere viktige spørsmål knyttet til personvern og informasjonsfrihet. Statsråden bekrefter i budsjettproposisjonen at hun ikke vil følge opp stortingets vilje.
Dette stikk i strid med et stortingsvedtak gjort av en enstemmig opposisjon, og som står som nok et eksempel på at regjeringen ikke følger opp stortingsvedtak de er uenig i.

Gjennom oppslag i media har statsråden også gjort det klart at regjeringen ikke akter å følge opp Stortingets vedtak, annet enn gjennom departementets og statsrådens egne vurderinger. I en så inngripende lov som dette, er ikke det godt nok.
Denne loven vil også kunne sette en standard for hvordan DNS-blokkering skal gjennomføres for andre ting i fremtiden, noe medlemmer av regjeringen har antydet at kan skje både på med dataspill, nettsider som opplyser om alkohol, og andre ting den ikke liker. Derfor er det særlig viktig at det gjøres riktig første gang, og at man sørger for at regelverket, og forskriften som skal utarbeides, svarer ut alle prinsipielle spørsmål som er reist. Dette bør – og kan – ikke regjeringen ta lett på, og jeg håper derfor at statsråden innser at det kan være lurt å tråkke på bremsen, og ta Stortingets vedtak på alvor.
Det er ingen skam å snu i tide.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: En forutsetning for å kunne lage en forskrift, er at det fins en tanke om hva som konkret skal reguleres i denne forskriften, og som ikke allerede følger av loven den er hjemlet i.

Som jeg allerede har vist til i mitt svar på et annet spørsmål til skriftlig besvarelse om denne saken[1], har jeg bedt Datatilsynet om å oppklare hvorvidt tilsynet mener det er behov for å vedta egne forskriftsbestemmelser knyttet til deres bekymringer knyttet til informasjonsfrihet. Datatilsynet svarte følgende:

«Hvorvidt DNS-blokkering utgjør et forholdsmessig inngrep i informasjonsfriheten eller øvrige grunnleggende rettigheter og friheter, faller utenfor Datatilsynets myndighetsområde å ta stilling til. Vi registrerer at dette er behandlet og vurdert av departementet i Prop. 6 L (2023-
2024).»

I sin begrunnelse, viser representant Hjemdal til at Stortingets vedtak er klart på at regjeringen skal utarbeide en forskrift «for å klargjøre flere viktige spørsmål knyttet til personvern og informasjonsfrihet», samt at det er særlig viktig at en forskrift «svarer ut alle prinsipielle spørsmål som er reist».

Det er ikke klart for meg hvilke uklarheter knyttet til informasjonsfriheten som representanten mener at nå gjenstår, eller hvilke prinsipielle spørsmål knyttet til informasjonsfriheten som ikke skal være svart ut.

Som nevnt i et av mine tidligere svar til representant Almeland vedrørende denne saken[2], så er det åpenbart at en adgang til å blokkere folks tilgang til ulovlige pengespillnettsteder, også innebærer et inngrep i folks frihet til å få informasjon om hvordan disse pengespillene fungerer. Dette er ikke en uheldig «bivirkning» av bestemmelsen, men utgjør hele hensikten med den.

Likeledes er Datatilsynets uttalte bekymring om at DNS-blokkering begrenser muligheten for brukere fra Norge til å nå informasjon som er tilgjengelig fra andre land, også en åpenbar og nødvendig konsekvens av å innføre en adgang til å DNS-blokkere slike pengespillnettsteder.

Vi må ikke forveksle Datatilsynets innvendinger til forslaget med at det foreligger uenighet knyttet til hvilke konkrete saksbehandlingsregler for pålegg om DNS-blokkering som eventuelt bør reguleres i forskrift. Jeg forstår Datatilsynets innspill som en rent prinsipiell uenighet om hvorvidt myndighetene i det hele tatt bør DNS-blokkere internettdomener for å begrense spilleproblemer eller ikke. At tilsynet på prinsipielt grunnlag har gitt uttrykk for at de ikke støtter innføringen av DNS-blokkering som politisk verktøy, er med andre ord ikke noe som kan avbøtes ved å «ta inn Datatilsynet» i arbeidet med en forskrift, som anmodningsvedtaket lyder.

Jeg har videre i et av mine tidligere svar på spørsmål om denne saken[3], vist til at det allerede følger av pengespilloven og dens forarbeider at dersom et ulovlig pengespillnettsted mot formodning også skulle inneholde lovlig innhold som utgjør viktige bidrag i samfunnsdebatten, så er hensynet til informasjonsfriheten selvsagt noe som skal inngå i den forholdsmessighetsvurderingen som Lotteritilsynet er pålagt å gjøre før de eventuelt kan fatte et vedtak om DNS-blokkering. Denne sikkerhetsventilen ble innført nettopp for å unngå
uforholdsmessige inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten. Hensynet til informasjonsfriheten er eksplisitt nevnt i selve lovbestemmelsen som en ulempe ved DNS-blokkering som skal avveies mot hensynene som taler for å gi pålegg.

Lovproposisjonen, som lovbestemmelsen om DNS-blokkering må tolkes i lys av, adresserer også flere andre prinsipielle spørsmål knyttet til informasjonsfriheten, som også er svart ut der, jf. Prop. 6 L (2023–2024) pkt. 6.4.4. Jeg mener derfor at de prinsipielle spørsmål som måtte finnes i tilknytning til dette temaet, allerede er adressert, besvart og utkvittert i forbindelse med lovbestemmelsen.