Skriftlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:313 (2024-2025)
Innlevert: 05.11.2024
Sendt: 06.11.2024
Besvart: 14.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Sandra Bruflot (H)

Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Mener helseministeren at tilbudet som i dag gis til pasienter med gynekologisk kreft ved Helse Bergen HF er tilstrekkelig, og hva vil helseministeren gjøre for å sikre forsvarlig behandling og pasientsikkerhet, både på kort og lang sikt, for disse pasientene?

Begrunnelse

I Bergens Tidene 17. september og 31. mai 2024 kan vi lese at den kirurgiske kompetansen på avansert gynekologisk kreft ved Haukeland sykehus er kraftig svekket. Seks av ni overleger har sluttet etter flere varsler om uholdbare arbeidsforhold. Kirurgene mener at ledelsen har gjort lite for å bedre arbeidsforholdene, til tross for gjentatte varsler og møter. Norsk Forum for gynekologisk kreft (NFGO) mener det ikke er forsvarlig pasientbehandling at man ikke har kompetente fagpersoner i avdelingen for den daglige ivaretakelsen av pasientene. NFGO peker på at oppfølging av pasienter med gynekologisk kreft både etter kirurgi og ved tilbakefall av sykdom krever spesialkompetanse. Mangelen på erfarne kirurger øker risikoen for feilbehandling og forsinkelser, noe som kan forverre sykdomsforløp og redusere livskvalitet. Sykehuset har ikke klart å rekruttere nødvendig kompetanse. Bare én gynkreftkirurg er ansatt etter at krisen ble varslet. Det er ytret dyp bekymring fra pasienter og pårørende, som opplever at situasjonen forverrer seg og beskriver en uholdbar situasjon med konsekvenser for pasientsikkerheten. I Bergensavisen 18. september kan vi lese at ledende fagfolk, blant andre leder for forum for gynekologisk onkologi og seksjonsleder ved Radiumhospitalet, Tone Skeie-Jensen, er bekymret over situasjonen, og sier til BA at det ikke finnes leger med denne kompetansen som ikke allerede er i jobb. Det fremgår av avisartikkelen i BA at pasienter som sogner til Helse Bergen HF vil kunne bli sent til sykehus i Oslo, Trondheim og Tromsø for behandling.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil understreke at alle som har rett til helsehjelp skal få det og helsehjelpen skal være forsvarlig og av høy kvalitet. For å svare på dette spørsmålet har jeg bedt om innspill fra Helse Vest RHF. Jeg gjengir svaret fra Helse Vest RHF:

«Det blir arbeidet med tiltak på både kort og lang sikt i helseforetaket for å sikre gode spesialisthelsetjenester til denne pasientgruppen. Helse Bergen har tett samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), St. Olavs hospital og helseforetakene i egen region. Ved behov har pasienter blitt overflyttet til OUS og St. Olavs hospital. Ellers blir pasientene behandlet i regionen, ved et godt samarbeid mellom Helse Førde, Helse Fonna og Helse Stavanger.
Det er ukentlige regionale møter i multidisiplinære team (MDT) for pasienter med gynekologisk kreft i regionen, og det er etablert nytt ukentlig faglig samarbeidsmøte med OUS hvor pasientkasuistikker blir diskutert.

Data om pasientforløp (pakkeforløp) fra Norsk pasientregister, og data om behandlingen ved sykehuset fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft følges tett.
Helse Bergen har flere erfarne kirurger som opererer pasienter med gynekologisk kreft, og har ansatt en erfaren spesialist i gynekologisk kreftkirurgi som er i gang med å operere pasienter og bidra til å bygge opp et større team av kirurger som vil få opplæring og erfaring i arbeidet. Videre har Helse Bergen leid inn erfarne overleger innen gynekologisk kreftkirurgi i vikariater, som også opererer pasienter og bidrar til opplæringen av fast tilsatt kirurger.
Det er etablert en god og regelmessig kommunikasjon med brukerorganisasjonene (Kvinneklinikken sitt brukerpanel, Gynkreftforeningen, Kreftforeningen og Brukarutvalet ved Haukeland universitetssjukehus). Videre er det etablert kontakt med Norsk forum for gynekologisk onkologi for samarbeid om den videre utviklingen av tjenesten i sykehuset.

Ellers jobber Haukeland universitetssjukehus med:
• Å beholde og utvikle det personellet som nå arbeider med pasientgruppen, både leger og sykepleiere
• Å rekruttere overlegevikarer til behandling av pasienter med gynekologisk kreft, både kirurgisk og medikamentell behandling
• Å rekruttere spesialister og leger i spesialisering i faste stillinger, både innen fødselshjelp, generell kirurgi, gynekologisk kreftkirurgi og gynekologisk onkologi, for å sikre kapasitet og kompetanse til behandlingen av pasienter med gynekologisk kreft
• Å bygge opp et større og tverrfaglig fagmiljø for behandling av pasienter med gynekologisk kreft i sykehuset og hele regionen, ved tett samarbeid og hensiktsmessig ansvar- og oppgavedeling mellom ulike spesialiteter og helsepersonellgrupper
• Samarbeid med de øvrige sykehusene i regionen om vurderinger av pasienter (bl.a. gjennom regionale MDT-møter), om regionale pasientforløp og om pasientgrupper som kan håndteres i privat ideell virksomhet (Betanien)
• Samarbeid med øvrige regionsykehus, særlig OUS Radiumhospitalet og St. Olavs hospital, for å sikre pasienter nødvendig kirurgisk behandling i pakkeforløpene.»

Tilbakemeldingen fra Helse Vest RHF viser at det jobbes med målrettede tiltak både på kort og lang sikt for å sikre at pasientene i regionen får en forsvarlig behandling.