Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:305 (2024-2025)
Innlevert: 05.11.2024
Sendt: 05.11.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 12.11.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden redegjøre for om dette kvotesystemet også vil få konsekvenser for norske distributører av drivstoff og for drivstoffprisene?

Begrunnelse

Med bakgrunn i en klimalov vil EU fra 2027 etablere et kvotesystem for å begrense utslippene fra blant annet biltrafikk.
Her vil distributører av drivstoff bli kvotepliktige og prisen på kvotene kan innebære økt pris på drivstoff

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Klimakvoteregelverket er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. Klimakvotesystemet (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene i tråd med overordnede klimamål.
I desember 2020 besluttet EU å forsterke sitt overordnede klimamål for 2030 fra et kutt på 40 prosent fra 1990 til et mål om å kutte nettoutslippene med 55 prosent fra 1990. Et oppdatert klimaregelverk ble derfor lagt frem i regelverkspakken «Klar for 55». Som følge av dette ble klimakvotedirektivet endret i mai 2023. Det ble gjort en rekke endinger, blant annet ble maritim transport inkludert i det eksisterende kvotesystemet for industri, kraftproduksjon og luftfart (ETS1). Det ble også opprettet et nytt, parallelt klimakvotesystem for utslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2) som en del av endringene i klimakvotedirektivet.
Endringen av klimakvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Gjennom Prop. 3 LS (2023–2024) ga Stortinget samtykke til innlemmelsen og vedtok samtidig endringer i den norske klimakvoteloven for å gjennomføre deler av det oppdaterte klimakvotedirektivet i norsk rett. I proposisjonen fremgår det at Klima- og miljødepartementet vil komme tilbake til hvordan den delen av klimakvotedirektivet som gjelder ETS2 skal gjennomføres i norsk rett. Det fremgår også av proposisjonen at lov- og forskriftsendringer som måtte være nødvendige for at Norge skal etterleve ETS2-regelverket vil bli sendt på offentlig høring på et senere tidspunkt.
ETS2 pålegger brenselsoperatører som gjør brensel tilgjengelig for veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer å overvåke og rapportere utslipp fra sitt brensel, og fra 2028 levere kvoter til oppgjør som tilsvarer mengden CO₂ som ble sluppet ut året før.
Deler av ETS2-regelverket, knyttet til overvåkning og rapportering, ble gjennomført i norsk rett sommeren 2024 gjennom endringer i klimakvoteforskriften. Reglene innebærer først og fremst at fra 1. januar 2025 må aktører som utøver aktivitet omfattet av ETS2 ha en tillatelse og tilhørende overvåkningsplan for utslipp. Et forslag til endring av klimakvoteloven for å gi hjemmel til å innføre kvoteplikt i tråd med ETS2-delen av klimakvotedirektivet har også vært på offentlig høring i Norge. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Med disse lovendringene vil vi ha nødvendig hjemmel til å gjennomføre utestående deler av det oppdaterte klimakvotedirektivet i norsk rett, gjennom endringer i klimakvoteforskriften.
ETS2 er basert på såkalt «oppstrøms» kvoteplikt. «Oppstrøms» kvoteplikt innebærer at det er brenselsoperatørene som tilgjengeliggjør brensel til forbruk, ikke sluttbruker av brenselet, som blir kvotepliktige. Kvoteplikten vil dermed bli håndhevet samme sted i verdikjeden som den norske CO₂-avgiften på fossile brensler. Virkeområdet for ETS2 omfatter anslagsvis 25 prosent av norske klimagassutslipp. Disse norske utslippene er i dag stort sett omfattet av CO₂-avgift, med noen unntak. Vi har for eksempel ikke avgift på biodrivstoff som ikke oppfyller EUs bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier. Nettovirkningen på brenselprisen som følge av ETS2 vil derfor måtte sees i sammenheng med eventuelle endringer i andre virkemidler, særlig CO₂-avgiften. Samtidig er det andre forhold, som f.eks. oljepris, som i større grad påvirker prisen på brenslene og som gjør at brenselsprisen varierer allerede i dag.
Fordi kvoteprisene ikke blir kjent før kvotemarkedet er etablert, har vi ikke grunnlag for å fastslå økning eller variasjon i brenselprisen som følge av innføringen av kvoteplikt i ETS2. Systemet har imidlertid en prismekanisme som tilfører et gitt antall kvoter i markedet hvis kvoteprisen overstiger 45 € (2020-euro). 45 euro er med andre ord en slags målpris eller indikasjon på ønsket prissignal i markedet, men prisen vil kunne bli vesentlig høyere enn 45 euro, for eksempel dersom etterspørselen etter kvoter skulle bli høy og prismekanismen går tom for kvoter. 45 € (2020-euro) er i dag under CO₂-avgiften på 1176 kroner. Miljødirektoratet har anslått at hvis vi inflasjonsjusterer og legger til grunn prisen på 45 € (2020-euro), vil ETS2 isolert sett øke pumpeprisen med ca. 1,6 (2024-kroner) per liter diesel. Dersom for eksempel CO₂-avgiften for kvotepliktige brensler nedjusteres som følge av innføringen av ETS2, vil økonomisk konsekvens for sluttbrukere som følge av innføring av ETS2 reduseres tilsvarende. Noen eksempler der CO₂-avgiften er differensiert i dag er kvotepliktig og ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og avfallsforbrenning.
ETS2 inneholder en mulighet for å unnta brenselsoperatører fra kvoteplikt etter søknad til EFTAs overvåkningsorgan ESA dersom nasjonal CO₂-avgift for de aktuelle brenslene er høyere enn kvoteprisen og en rekke andre krav er oppfylt. Utslippene fra de aktuelle brenslene er i dag stort sett omfattet av CO₂-avgift, med noen unntak.
Kvoteprisen vil sammen med CO₂-avgiften utgjøre den samlede CO₂-prisen i de omfattede sektorene. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan kvoteplikten i ETS2 skal gjennomføres i Norge, men vurderingen vil uansett se kvoteplikten i sammenheng med CO₂-avgiften.