Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:294 (2024-2025)
Innlevert: 04.11.2024
Sendt: 05.11.2024
Besvart: 12.11.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Flere aktører tar til orde for at nedsenkbare oppdrettsanlegg er omtrent fri for lus og dermed en langt mer bærekraftig produksjonsmetode enn åpne oppdrettsmerder. Tall fra Barentswatch er imidlertid ikke tilstrekkelig til å vise om dette er tilfelle, ettersom driftsform ikke oppgis. På enkeltlokaliteter er det imidlertid dokumentert lakselus i nedsenkede merder, og behandling mot lus har vært nødvendig.
Vil statsråden sørge for en komplett oversikt over lusesituasjonen for samtlige nedsenkede anlegg i norske fjorder?

Begrunnelse

Det vises til nyhetssaken «Nedsenkbare anlegg? Lukket i sjø? Ingen har oversikten.» i Intrafish 11. oktober. I saken fremkommer det at «ingen» har oversikt over hvilke lokaliteter som er nedsunket og lukkede i norske fjorder. Dette er avgjørende informasjon som Regjeringen og Stortinget må ha tilgang på for å sikre at fremtidige rammevilkår for oppdrettsnæringen kan utvikles på en måte som sørger for bærekraftig produksjon, at lusetrykket reduseres maksimalt, og at villaksens fremtid kan sikres.
Barentswatch har løpende informasjon om lusetrykk, antall avlusinger og annen essensiell informasjon på lokalitetsnivå i Norge. I forbindelse med arbeidet med miljøfleksibilitet er det viktig at det gis tilbud om konvertering til større MTB for anlegg som produserer helt uten lakselus og ikke til halvgode løsninger/lavutslipp der økt mengde oppdrettslaks kan føre til enda større luseproblemer enn man har i dag.
Det vil derfor være svært uheldig om politikere og myndigheter baserer politikkutviklingen på et svakt faktagrunnlag. Dersom det gis økt produksjonsvolum til teknologier som viser seg å produsere mye moden hunlus, og som krever et stort antall avlusinger, vil vi risikere at det totale lusetrykket øker, noe som vil være svært alvorlig for villaksen.
Det bes derfor om at Statsråden redegjør for hvordan hun har tenkt å skaffe et komplett beslutningsgrunnlag for lusesituasjonen rundt såkalte «lavutslippsteknologier» i oppdrettsnæringen, og herunder hva situasjonen er for samtlige lokaliteter som i dag produserer med nedsenkbare merder. Slik informasjon vil også være viktig i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om havbruk.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Arbeidet med å etablere en oversikt slik representantet Hansson etterspør, er i gang.

Departementet har i dag ikke en komplett oversikt over hvilke typer merdteknologi som er tatt i bruk på den enkelte lokalitet. Men dette er informasjon som rapporteres til Fiskeridirektoratet i tilnytning til anleggssertifikater som kreves etter forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23), uavhengig av merdteknologi.

Fiskeridirektoratet innhenter som nevnt informasjon om anleggsteknologi og har nylig lansert en løsning for digital rapportering av anleggssertifikat. Sertifikatet oppgir informasjon om for eksempel lokaliteter, bølger, vind og strøm, plassering av anlegg, hvilken type anleggsteknologi og utstyr som benyttes, og plassering av forankringsliner. Løsningen vil forenkle rapportering og datadeling for akvakulturanlegg, men databasen er foreløpig ikke fullstendig. Anleggssertifikat som er rapportert gjennom systemet til Fiskeridirektoratet, kan søkes opp i Barentswatch hvor også lusedata til anleggene kan hentes. Når digitaliseringen av alle sertifikater er ferdig, kan man lage en slik oversikt som stortingsrepresentanten etterspør.

Jeg er enig med representanten Hansson i at oppdrettsnæringen må håndtere luseutfordringene bedre i fremtiden. Framtidens havbruksnæring og -forvaltning vil kreve mye informasjon om lus og utvikling av ny teknologi, som for eksempel automatisk lusetelling. For å håndtere lusepåvirkningen var det Havbruksutvalgets vurdering at det er langt viktigere å fokusere på hvordan fisken produseres, heller enn hvor mye man produserer. Jeg er enig med Havbruksutvalget vurdering og vil følge opp dette videre i den kommende havbruksmeldingen.