Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:292 (2024-2025) Innlevert: 04.11.2024 Sendt: 04.11.2024 Besvart: 11.11.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Roy Steffensen (FrP): Det vises til pågående debatt om innføring av incentiver for å konvertere fra åpne til lukkede og lusefrie produksjonsmetoder i sjø for havbrukssektoren.Hvor stor økt skatteinngang ville det blitt dersom henholdsvis 10, 30 og 50 prosent av norske oppdrettslokaliteter tredoblet produksjonsvolumet i 2024?
Trygve Slagsvold Vedum: Akvakulturtillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret er begrenset i maksimalt tillatt biomasse (MTB). Innehavere av tillatelser avgrenset i MTB kan til enhver tid ha en stående biomasse (antall tonn levende fisk) inntil denne grensen. I spørsmålet er det et premiss om at innføring av eventuelle insentiver til å konvertere til lukkede og lusefrie oppdrettsmerder er egnet til å øke produksjonen av oppdrettsfisk, enten under gjeldende system eller ved en endring i dagens regelverk. Departementet har ikke vurdert om det er realistisk eller tilrådelig å tredoble produksjonen i enkelte oppdretts-lokaliteter. Videre kan utformingen av ev. insentiver påvirke produksjon og lønnsomhet og dermed også skatteprovenyet. Det kan også medføre kostnader for det offentlige, for eksempel i form av investeringsstøtte over statsbudsjettets utgiftsside eller gjennom tapte auksjonsinntekter i senere år. Departementet har ikke grunnlag for å anslå samlet provenyvirkning av endringene skissert i spørsmålet uten nærmere utredning. Det er behov for å konkretisere en ev. insentivordning nærmere for å vurdere kostnader og gevinster av forslaget. Departementet har ikke grunnlag for å anslå samlet provenyvirkning av endringene skissert i spørsmålet uten nærmere konkretisering og utredning.Økt produksjon av laks, ørret og regnbueørret kan bl.a. påvirke provenyet fra grunnrenteskatt på havbruk, selskapsskatten og avgiften på oppdrettsfisk. På den ene siden vil økte kostnader knyttet til investeringer i ny teknologi mv. trekke ned provenyet fra grunnrente-skatten og selskapsskatten, mens økt produksjon og/eller en forbedring i kvaliteten på fisken kan trekke provenyet opp. Avgiften på oppdrettsfisk ilegges per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Avgifts-provenyet vil derfor isolert sett øke dersom produksjonen øker. I 2023 var avgiftsgrunnlaget om lag 1,4 mill. tonn sløyd laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen har foreslått at avgifts-satsen settes til 96,5 øre per kilo for 2025. Mens økt produksjon øker avgiftsprovenyet, vil det samtidig redusere nettoprovenyet fra grunnrenteskatten på havbruk, fordi avgiften kommer til fratrekk krone mot krone i fastsatt grunnrenteskatt. Inntektene fra avgiften på oppdrettsfisk fordeles til havbrukskommuner og -fylker gjennom Havbruksfondet. Avgiftsinntektene og bevilgningen til Havbruksfondet er likevel formelt og budsjetteknisk adskilt.