Lars Haltbrekken (SV): Norge er en sentral bidragsyter til Amazonasfondet, som har som mål å beskytte, bevare og restaurere Amazonas. Når olje- og gassaktivitet nå utvides til Amazonas-territoriet, kan det gå på bekostning av denne innsatsen. Den brasilianske NGO-en Arayara har dokumentert 143 konflikter mellom Amazonasfondets prosjekter og nye olje- og gassaktiviteter.
Vil statsråden ta initiativ til å stoppe olje- og gassaktiviteter som overlapper med fondets prosjekter, og utvikle et forbud mot olje- og gassvirksomhet i Amazonas-territoriet?
Begrunnelse
President Lula har gjort beskyttelsen av Amazonas-regnskogen til et prioritert prosjekt i sin nåværende presidentperiode. Et viktig verktøy for å oppnå dette målet er Amazonasfondet, som i hovedsak har vært finansiert av Norge siden det ble etablert i 2008. Norge bidro med 8,3 milliarder NOK til Amazonasfondet mellom 2009 og 2018. Etter at Norge stoppet bidragene under Bolsonaro-regjeringen, ble praksisen gjenopptatt i 2023 med et bidrag på 50 millioner USD. Ytterligere 6,8 milliarder NOK er tilgjengelig i fondet, uttalte tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide i 2023.
I den siste konsesjonsrunden for olje og gass gjorde den brasilianske regjeringen tilgjengelig 472 blokker i Amazonas, hvorav 321 er på Amazonas-kysten og 151 på land i Amazonas-regnskogen. Dette er en betydelig utvidelse av olje- og gassvirksomheten i regnskogen, til 1,3 millioner kvadratkilometer.
Den brasilianske NGO-en Arayara har dokumentert at det er 143 tilfeller av overlapp mellom olje- og gassaktiviteter og prosjektområder tilknyttet Amazonasfondet. Dataene er publisert i Monitor Amazon Free From Oil and Gas, som viser utvidelsen av fossilprosjekter i regnskogen og konfliktene med Amazonasfondets prosjekter.
Norge som sentral bidragsyter bør sikre maksimal effekt av midlene i Amazonasfondet, og statsråden forvalter dette ansvaret. Det bør opprettes dialog for å sikre at overlapp mellom Amazonasfondets prosjekter og olje- og gassaktiviteter fjernes så raskt som mulig.