Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:281 (2024-2025)
Innlevert: 29.10.2024
Sendt: 04.11.2024
Besvart: 11.11.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Norge er en sentral bidragsyter til Amazonasfondet, som har som mål å beskytte, bevare og restaurere Amazonas. Når olje- og gassaktivitet nå utvides til Amazonas-territoriet, kan det gå på bekostning av denne innsatsen. Den brasilianske NGO-en Arayara har dokumentert 143 konflikter mellom Amazonasfondets prosjekter og nye olje- og gassaktiviteter.
Vil statsråden ta initiativ til å stoppe olje- og gassaktiviteter som overlapper med fondets prosjekter, og utvikle et forbud mot olje- og gassvirksomhet i Amazonas-territoriet?

Begrunnelse

President Lula har gjort beskyttelsen av Amazonas-regnskogen til et prioritert prosjekt i sin nåværende presidentperiode. Et viktig verktøy for å oppnå dette målet er Amazonasfondet, som i hovedsak har vært finansiert av Norge siden det ble etablert i 2008. Norge bidro med 8,3 milliarder NOK til Amazonasfondet mellom 2009 og 2018. Etter at Norge stoppet bidragene under Bolsonaro-regjeringen, ble praksisen gjenopptatt i 2023 med et bidrag på 50 millioner USD. Ytterligere 6,8 milliarder NOK er tilgjengelig i fondet, uttalte tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide i 2023.
I den siste konsesjonsrunden for olje og gass gjorde den brasilianske regjeringen tilgjengelig 472 blokker i Amazonas, hvorav 321 er på Amazonas-kysten og 151 på land i Amazonas-regnskogen. Dette er en betydelig utvidelse av olje- og gassvirksomheten i regnskogen, til 1,3 millioner kvadratkilometer.
Den brasilianske NGO-en Arayara har dokumentert at det er 143 tilfeller av overlapp mellom olje- og gassaktiviteter og prosjektområder tilknyttet Amazonasfondet. Dataene er publisert i Monitor Amazon Free From Oil and Gas, som viser utvidelsen av fossilprosjekter i regnskogen og konfliktene med Amazonasfondets prosjekter.
Norge som sentral bidragsyter bør sikre maksimal effekt av midlene i Amazonasfondet, og statsråden forvalter dette ansvaret. Det bør opprettes dialog for å sikre at overlapp mellom Amazonasfondets prosjekter og olje- og gassaktiviteter fjernes så raskt som mulig.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norge har et langvarig klima- og skogsamarbeid med Brasil. En viktig del av dette samarbeidet inkluderer støtte til Amazonasfondet i form av resultatbaserte utbetalinger for reduksjon i avskoging. Brasil må først levere faktisk reduksjon i avskoging før Norge kan betale inn til fondet. Midlene brukes deretter i tråd med fondets mandat om å forebygge, overvåke og bekjempe avskoging og støtte bærekraftig utvikling i Amazonas.
Et viktig styringsprinsipp for Amazonasfondet er landets sterke eierskap til fondet. Styringskomiteen for Amazonasfondet, bestående av brasilianske myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner, bestemmer hvordan midlene brukes. Partnerlandene, inkludert Norge, påvirker ikke hvordan midlene fordeles og hvilke prosjekter som finansieres. Men det er viktig for oss at fordelingen skjer i samsvar med fondets mandat og Brasils strategi for å redusere avskoging.
Som en del av avtalen med Amazonasfondet er vår dialog formalisert gjennom givermøtet. Vi har også pågående dialog og åpen kommunikasjonskanal med brasilianske myndigheter og fondets ledelse om effektiv ressursbruk. I tillegg, og som en sentral del av avtalen med Norge, rapporterer fondet årlig om resultatene fra alle prosjektene som får støtte.
Bekymringer knyttet til kommersielle aktiviteter i Brasil som kan påvirke fondets prosjekter bør vurderes av kompetente myndigheter i Brasil og av Amazonasfondets beslutningstakere. Vi forstår det slik at relevante myndighetsinstitusjoner vurderer og overvåker miljøkonsekvenser av olje- og gassvirksomhet i området utenfor Amazonas.