Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:262 (2024-2025)
Innlevert: 30.10.2024
Sendt: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Er utenriksministeren bekymret for menneskerettighetssituasjonen og den autoritære utviklingen i Pakistan, og hva kan Norge gjøre for å forbedre denne situasjonen?

Begrunnelse

Amnesty International skriver at menneskerettighetssituasjonen i Pakistan er svært bekymringsfull. Menneskerettighetsbrudd som tvungne forsvinninger, vilkårlige arrestasjoner og fengslinger, overdrevne restriksjoner på protester og vold mot religiøse minoriteter har fortsatt med uforminsket styrke med de siste årene. Flere uskyldige kvinner og barn sitter fremdeles inne i fengsel, mens uskyldige borgere har blitt bortført fra deres hus midt på natten bare fordi de ytrer sin mening. Pakistan har derfor falt betraktelig på den demokratiske indeksen det siste året, og går vekk fra helt sentrale demokratiske prinsipper. Det skaper frykt i samfunnet og hindrer utviklingen av en rettferdig og inkluderende nasjon.

Venstre ønsker derfor å høre utenriksministerens vurdering av situasjonen, og hva Norge kan gjøre for å forbedre situasjonen for uskyldige pakistanere som blir rammet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Pakistan. Situasjonen er krevende, og landet står overfor en rekke utfordringer. Rapportene om krenkelser av politiske og sivile rettigheter er urovekkende. Jeg er også bekymret for at situasjonen for religiøse og etniske minoriteter har forverret seg de siste årene.
Styrking av menneskerettigheter og demokratiske prinsipper er dypt forankret i regjeringens utenrikspolitikk, dét gjelder også i vårt forhold til Pakistan. Utenriksdepartementet følger utviklingen tett, både i dialog med pakistanske myndigheter, relevante organisasjoner og utsatte grupper i det pakistanske samfunnet. Ytringsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og religiøse minoriteter vies særskilt oppmerksomhet fra norsk side. Gjennom relevante lokale organisasjoner støttes innsats for å sette menneskerettigheter på dagorden og dokumentere menneskerettighetsbrudd.
Våre bekymringer for menneskerettighetssituasjonen i landet blir regelmessig tatt opp på politisk nivå og i andre relevante fora, og vi holder jevnlig kontakt med sivilt samfunn, menneskerettighetsforsvarere og journalister. Vi tar også opp utfordringene i multilaterale sammenhenger, inkludert med tydelige anbefalinger under siste landhøring av Pakistan i FNs menneskerettighetsråd som fant sted i 2023. Vi er også oppmerksomme på uttalelser og rapporter fra internasjonale organisasjoner, herunder Amnesty International om blant annet fengslingen av Imran Khan, samt FNs høykommissær for menneskerettigheters nylig uttrykte bekymring knyttet til domstolenes uavhengighet.
Vi er bekymret for omfanget av udokumenterte påstander om brudd på blasfemilovgivingen rettet mot religiøse minoriteter i landet og mot ahmadiyya-befolkningen spesielt. Slike anklager benyttes av enkelte for å piske opp den politiske stemningen og for å gå til angrep på landets minoriteter. Myndighetenes ansvar for å beskytte de religiøse minoritetene i landet blir tatt opp i dialog med pakistanske myndigheter og også innen rammen av Den internasjonale trosfrihetsalliansen, som Norge er en del av.