Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Er ministeren bekymret for denne utviklingen og mener ministeren at dette utfordrer gratisprinsippet knyttet til videregående utdanning?

Begrunnelse

Skolenedleggelser i flere fylker fører til at ungdommene må flytte på hybel for å kunne fullføre videregående. Mangel på internatplasser tvinger ungdommene ut i det private leiemarkedet og de er prisgitt utleieprisene lokalt. Borteboerstipend vil for de aller fleste ikke dekke husleie, mat, reiser til hjemsted og andre utgifter knyttet til hybelliv, og mange vil være avhengig av betydelig hjelp fra foreldre.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Beslutninger rundt skolestruktur er noen av de vanskeligste avgjørelsene lokalpolitikere i fylkeskommunene og kommunene i Norge tar, fordi det har stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet. Det er naturlig at det skaper bekymringer og stort engasjement når det pågår diskusjoner om å legge ned skoler og tilbud.
Fylkeskommunene skal tilby en bred vifte av utdanningsprogrammer og fordypningsområder innenfor mange ulike fagområder. Det er svært få skolesteder i Norge som tilbyr hele bredden av utdanningsprogrammer og fagvalg som er mulig å tilby i dag. Også i dag har vi elever i videregående opplæring som flytter hjemmefra for å ta det utdanningsprogrammet, og gå på den skolen man ønsker seg mest til. Samtidig er regjeringen opptatt av å finne gode og fleksible løsninger som gjør det mulig at flere kan bo hjemme lenger mens man går på videregående.
Det å kunne tilby utdanning i områder med spredt bosetting, uten at unge må flytte tidlig hjemmefra og kanskje falle fra eller derfor aldri begynne, er en utfordring for flere fylker. Det er for eksempel over flere år gjennomført forsøk i Finnmark med LOSA-modellen, som gir elever i utkantkommuner tilbud om videregående opplæring på sitt hjemsted i samarbeid med blant annet næringslivet.
Utdanningsdirektoratet (Udir) fikk i 2024 et oppdrag om å vurdere tiltak for å opprettholde og styrke et desentralisert variert videregående opplæringstilbud i områder med lav bosetting og store avstander, inkludert vurdering av om det er hensiktsmessig at Finnmark fylkeskommune, eventuelt også andre fylkeskommuner, skal kunne tilby videregående opplæring i tråd med LOSA-modellen eller en justert variant av denne. Udir har frist til nyttår med å svare på oppdraget.
Hovedregelen i opplæringsloven er at videregående opplæring skal være gratis, og fylkeskommunen har plikt til å holde elevene med lærebøker og andre læremidler og digitalt utstyr med mindre annet framgår av forskrift. Utgifter som ikke er knyttet til opplæring, f.eks. utgifter til klær, mat og bolig, faller utenfor gratisprinsippet. Slike utgifter hører til foreldrenes forsørgeransvar etter barneloven som sier at foreldrene skal forsørge barnet helt frem til barnet har fullført det som regnes som ordinær skolegang. Forsørgeransvaret gjelder også når en elev for eksempel må bo på hybel.
Borteboerstipendet er et bidrag til familiens merkostnader som oppstår ved at en elev ikke kan bo hjemme mens de er i videregående opplæring. Dersom familien har en økonomisk situasjon som gjør det vanskelig å dekke elevens levekostnader, finnes det et eget inntektsavhengig stipend som er basert på foreldrenes inntekt.
Jeg har forståelse for at det kan være krevende, både økonomisk og personlig, å måtte flytte hjemmefra for å gå på den videregående skolen man ønsker å gå på. Derfor har regjeringen i flere omganger styrket Lånekassens stipendordninger for videregående elever. Borteboerstipendet alene har vi styrket med om lag 275 mill. kroner gjennom perioden. For den enkelte elev er dette en økning på nesten 2 000 kroner i måneden.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar