Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:252 (2024-2025)
Innlevert: 29.10.2024
Sendt: 30.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil Norge intervenere i saken Sør-Afrika mot Israel for Den internasjonale domstolen (ICJ) i lys av Israels beslutning om å stenge UNRWA ute fra okkupert Palestina?

Begrunnelse

Israelske Knesset vedtok mandag 28. oktober, med 92 mot 10 stemmer, å skrote avtalen fra 1967 mellom Israel og FNs hjelpeorganisasjon UNRWA, at organisasjonens hovedkvarter i Øst-Jerusalem må stenge, at ansatte ikke skal få visum til Israel og i praksis at organisasjonens arbeid i okkupert Palestina, herunder Gaza, skal opphøre.
Statsministeren uttalte følgende til NTB:

«Ettersom de fleste humanitære organisasjonene er utestengt fra Gaza er UNRWAs virksomhet helt avgjørende for en befolkning som nå står helt på stupet.»

Forbudet er det seneste og mest ytterliggående skrittet i et langvarig arbeid fra israelske myndigheter i å underminere FNs hjelpeorganisasjon. Flere vestlige land, deriblant USA, Storbritannia og Tyskland, frøs sine bidrag til UNRWA etter at Israel intensiverte sin kampanje mot organisasjonen etter terrorangrepet 7. oktober. FNs nyhetstjeneste melder at av de 48.000 menneskene som så langt er drept på Gaza, var 230 av dem UNRWA-ansatte.
Det er prisverdig at regjeringen motsatte seg Israels svertekampanje, viste tillit til FNs granskningsarbeid og opprettholdt den livsviktige støtten til UNRWA.
Regjeringen har på den annen side ikke vært villige til å ta ordet i Sør-Afrikas for Den internasjonale domstolen (ICJ) om folkemord, i motsetning til hva bla. Spania har gjort. Rødt foreslo følgende i Dokument 8:149 S (2023-2024) den 10. april 2024:

«Stortinget ber regjeringen levere en intervensjonserklæring i saken Sør-Afrika førte mot Israel for Den internasjonale domstolen, som avklarer Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes.»

Statssekretær i UD Andreas M. Kravik utelukket i NRK ikke for at spørsmålet kunne bli aktuelt igjen:

«Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå rettslige spørsmål underveis som Norge kan ha en interesse av å intervenere om, men det er foreløpig for tidlig å si.»

Med de humanitære konsekvenser som regjeringen peker på at Knessets vedtak vil medføre, det faktum at Norge opprettholdt støtten til UNRWA og argumenterte for dette overfor andre vestlige land, samt at Norge i fjor var UNRWAs 7. største bidragsyter med et samlet bidrag på en halv milliard kroner, regner regjeringen Israels utestenging som et rettslig spørsmål som Norge er interessert i å avklare opp mot folkemordkonvensjonen?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg tar sterk avstand fra Knessets vedtak mandag 28. oktober mot FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), som i praksis innebærer at organisasjonen ikke lenger kan arbeide i Palestina. Beslutningen vil ramme og få dramatiske konsekvenser for hundretusenvis av sivile palestinere som lever i dyp nød.
Norge har i lang tid vært en sterk støttespiller til UNRWA – politisk og økonomisk. Vi kan ikke akseptere at FN-organisasjoner som UNRWA, internasjonale humanitære organisasjoner og stater møter systematiske hindringer for å kunne jobbe i Palestina og gi humanitær bistand til palestinerne under okkupasjon.
Regjeringen har derfor tatt initiativ til en resolusjon i FNs generalforsamling som ber ICJ gi en rådgivende uttalelse om hvilke plikter Israel som okkupasjonsmakt har for å legge til rette for at organisasjoner, inkludert FN, og land, kan gi humanitær bistand til den palestinske befolkningen.
Norge vil ikke intervenere i Sør-Afrikas sak mot Israel på grunnlag av Knessets vedtak. I tvistesaker mellom stater ved ICJ kan en stat som ikke er part i saken intervenere dersom saken gjelder fortolkningen av en konvensjon som staten er part i. En intervensjon skal i henhold til domstolens vedtekter handle om fortolkningen av traktaten, ikke sakens faktiske sider.
Den eneste gangen Norge har intervenert i en tvistesak mellom to stater ved ICJ, er i Ukrainas sak mot Russland for brudd på folkemordkonvensjonen. Da intervenerte vi blant annet om spørsmålet om domstolen kan behandle en sak der den saksøkende part er den som blir anklaget for folkemord. Dette gjaldt altså tolkningen av konvensjonen sett opp mot domstolens vedtekter, og handlet ikke om sakens faktiske sider.
Norge følger domstolens behandling av Sør-Afrikas klage tett. Det kan ikke utelukkes at det senere kan oppstå rettslige spørsmål som Norge kan ha en interesse av å intervenere om.
På generelt grunnlag er vi positive til at stater bruker ICJ til å løse tvister på en fredelig måte, slik FN-pakten krever. Det er positivt at Israel har deltatt i de første høringene i saken. Det er viktig at partene respekterer domstolens avgjørelser i saken.