Begrunnelse

Norges fiskeriressurser er en bærekraftig og evigvarende ressurs for Norge. Fiskeri er roten til verdiskapning i mange kystsamfunn, og fra fiskermanntallet i 2023 vises det til som hovednæringen for over 9000 i hele landet. Når fiskeriressursene forvaltes på en bærekraftig måte, kan dette arvesølvet fortsette å livnære folk i uoverskuelig framtid.

Regjeringen har i løpet av det siste årene satt i gang en hasteprosess for å starte med ny næring på Norges kontinentalsokkel, nemlig gruvedrift på havbunnen.

Gruvedrift på havbunnen er en ny og usikker næring. For å utvinne mineralene fra havbunnen blir det å tilføre betydelige inngrep i omgivelsene. Hva konsekvensene av slik aktivitet på havbunnen vil være er det absolutt ingen som vet. Vi har rett og slett for lite informasjon til å sikkert forstå hvilke konsekvenser slik virksomhet vil ha for havområdene som helhet, og da ikke minst resten av de marineressursene og liv for øvrig i havet.

Føre var-prinsippet forbeholdes mange steder innenfor forvaltning og politikken. Eksempelvis for GMO har føre-var prinsippet blitt lagt til grunn, nettopp fordi det er vanskelig å vite hva slags konsekvenser GMO-teknologien og GMO-arter vil ha på andre arter og økosystemene våre.

Økosystemer er utrolig komplekse sammensetninger som selv med kunnskap kan være vanskelig å forstå. Det er ikke utenkelig at gruvedrift på havbunnen kan få store konsekvenser for Norges fiskeriressurser. Særlig når omfanget av selve virksomheten skal ta for seg arealer som nesten er dobbelt så stort som Norges totale landareal, og at ringvirkningene trolig kan nå lengere enn bare det avgrensende området.

Vi vet at allerede fra før er livet i havet presset fra mange kanter. Eksempelvis torskekvotene har de siste årene blitt stadig redusert, og ytterligere belastning kan være destruktiv for de marine økosystemene.