Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:251 (2024-2025)
Innlevert: 29.10.2024
Sendt: 29.10.2024
Besvart: 04.11.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Synes statsråden som ansvarlig ovenfor fiskeriene og havet det er forsvarlig at regjeringen åpner opp for gruvedrift på havbunnen?

Begrunnelse

Norges fiskeriressurser er en bærekraftig og evigvarende ressurs for Norge. Fiskeri er roten til verdiskapning i mange kystsamfunn, og fra fiskermanntallet i 2023 vises det til som hovednæringen for over 9000 i hele landet. Når fiskeriressursene forvaltes på en bærekraftig måte, kan dette arvesølvet fortsette å livnære folk i uoverskuelig framtid.

Regjeringen har i løpet av det siste årene satt i gang en hasteprosess for å starte med ny næring på Norges kontinentalsokkel, nemlig gruvedrift på havbunnen.

Gruvedrift på havbunnen er en ny og usikker næring. For å utvinne mineralene fra havbunnen blir det å tilføre betydelige inngrep i omgivelsene. Hva konsekvensene av slik aktivitet på havbunnen vil være er det absolutt ingen som vet. Vi har rett og slett for lite informasjon til å sikkert forstå hvilke konsekvenser slik virksomhet vil ha for havområdene som helhet, og da ikke minst resten av de marineressursene og liv for øvrig i havet.

Føre var-prinsippet forbeholdes mange steder innenfor forvaltning og politikken. Eksempelvis for GMO har føre-var prinsippet blitt lagt til grunn, nettopp fordi det er vanskelig å vite hva slags konsekvenser GMO-teknologien og GMO-arter vil ha på andre arter og økosystemene våre.

Økosystemer er utrolig komplekse sammensetninger som selv med kunnskap kan være vanskelig å forstå. Det er ikke utenkelig at gruvedrift på havbunnen kan få store konsekvenser for Norges fiskeriressurser. Særlig når omfanget av selve virksomheten skal ta for seg arealer som nesten er dobbelt så stort som Norges totale landareal, og at ringvirkningene trolig kan nå lengere enn bare det avgrensende området.

Vi vet at allerede fra før er livet i havet presset fra mange kanter. Eksempelvis torskekvotene har de siste årene blitt stadig redusert, og ytterligere belastning kan være destruktiv for de marine økosystemene.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: I Norge har vi lang og god erfaring med en forsvarlig ressursforvaltning, innenfor en helhetlig, økosystembasert havforvaltning og med god sameksistens mellom ulike havbaserte næringer. Dette skal også gjelde for forvaltningen av havbunnsmineraler.
I tråd med dette fastslår havbunnsmineralloven § 1-7 at mineralvirksomheten skal foregå på en forsvarlig måte og ikke unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre bl.a. skipsfart og fiske. Alle rimelige foranstaltninger skal tas for å unngå skade på bl.a. naturmangfoldet i havet og å unngå forurensning og forsøpling. Havbunnsmineralloven gir et godt overordnet rammeverk for å ivareta hensynet til sameksistens med andre næringer og brukere av havet. Rammeverket vil detaljeres videre ved bruk av forskriftshjemlene som finnes i havbunnsmineralloven og vilkår knyttet til konkrete tillatelser. Også annen regulering og vedtak under annen lovgivning, herunder forurensningsloven, vil kunne være relevant i denne sammenhengen. Samtidig etableres det systemer for å unngå ev. sameksistensutfordringer, slik som meldesystemer.
Regjeringen har gjennomført en grundig åpningsprosess i henhold til havbunnsmineralloven. Fiskeridirektoratet konkluderte i sin utredning med at omfanget av fiskeri i utredningsområdet var veldig lavt sammenlignet med andre fiskerike områder på norsk kontinentalsokkel. Basert på det kunnskapsgrunnlaget som fremkom i åpningsprosessen, både om type og omfang av fiskeri og arealkonflikter/virkninger av havbunnsmineralvirksomhet, og de avgrensningene av åpningsområdet som ble gjort, er det vanskelig å se for seg betydelige konsekvenser for fiskeriene.
Energidepartementet har hatt et arealforslag for første konsesjonsrunde på offentlig høring. Fiskeridirektoratet uttalte i sin høringsuttalelse at direktoratet ikke så det nødvendig «å unnta noen av arealforslagene i høringen basert på sameksistensutfordringer med fiskerinæringen. I området i arealforslaget som kalles «Vøringsutstikkeren» i høringen kan det forventes fiskeri etter pelagiske arter av både norske og utenlandske fartøy, men ikke av en slik intensitet at det vil være utfordrende for næringene å ha aktivitet i samme området samtidig.» Fiskeridirektoratet pekte likevel på at et viktig avbøtende tiltak vil være «tidlig og god informasjon» til både norske og utenlandske fiskeriinteresser i forkant av eventuelle aktiviteter.
Aktiviteten som vil gjennomføres i en første fase under tillatelser som det nå forberedes tildeling av i første konsesjonsrunde, vil være leting og kartlegging. Slik aktivitet vil ha små miljøvirkninger, men vil bidra til viktig kunnskapsoppbygging. Før utvinning kan skje, må rettighetshaveren godtgjøre at den foreslåtte utvinningen kan skje på en bærekraftig og forsvarlig måte, slik at hensynet til miljø, sikkerhet og ev. annen virksomhet til havs i det aktuelle området er godt ivaretatt. De første utvinningsplanene skal også forelegges Stortinget.
La meg også legge til at forventet areal der det faktisk vil skje en utvinning forventes å være svært avgrenset i forhold til det åpnede området. Blir det påvist lønnsomme ressurser og det blir godtgjort at utvinning kan skje på bærekraftig og forsvarlig vis, vil normalt kun deler av området som utvinningstillatelsen dekker være omfattet av utvinningsplanen.
Mineralvirksomhet på havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Samtidig er vi avhengig av at denne nye virksomheten ikke går på bekostning av annen næringsvirksomhet i våre havområder. Det har jeg god tro på at vi skal få til, ikke bare gjennom det regelverket som er på plass, men også gjennom de systemene som etableres og erfaringene vi har med å håndtere ev. sameksistensutfordringer på havet.