Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vil statsråden følge opp den ferske dommen mot Norge fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hva vil statsråden nå gjøre for å forbedre forholdene for psykisk syke i fengsel?
Begrunnelse
Den 15. oktober ble Norge felt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMK), for brudd på blant annet retten til liv, som følge av at en varetektsfengslet psykisk syk mann tok selvmord i fengsel i 2020.
Til tross for at mannen hadde omfattende psykiske helseproblemer, og tidligere var dømt til tvungent psykisk helsevern, hadde mannen bare fått begrenset med medisinsk tilsyn og behandling. Domstolen fant også svakheter i koordineringen og kommunikasjonen mellom de ulike helsemyndighetene som var involvert i saken. Domstolen kom derfor til at staten ikke hadde gjort nok for å forhindre at mannen tok sitt eget liv, og at dette var brudd på statens plikt etter EMK artikkel 2.
Saken er svært alvorlig. Myndighetene har en plikt, både etter Grunnloven, EMK og andre menneskerettighetskonvensjoner, til å sikre retten til liv og å forebygge selvmord. Denne plikten gjelder særlig i tilfeller der noen er fullstendig underlagt statens kontroll, slik som med innsatte.
Flere aktører har over flere år både pekt på at fengselsforholdene for psykisk syke innsatte ikke er gode nok, og at det ikke gjøres nok for å forebygge selvmord og selvmordsforsøk. I 2023 kom Sivilombudet med rapporten «Selvmord og selvmordsforsøk i fengsel» der de finner betydelige svakheter i kriminalomsorgens arbeid med å forebygge selvmord og selvmordsforsøk i fengsel.
Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har flere ganger pekt på at selvmord og selvmordsforsøk utgjør en særlig utfordring i norske fengsler. Det samme gjelder det mangelfulle helsetilbudet til psykisk syke i fengsel. NIM har ved flere anledninger pekt på at mangler i soningsforholdene for blant annet psykisk syke i norske fengsler medfører risiko for brudd på menneskerettighetene, som retten til liv. Nå har EMD fastslått et slikt brudd.