Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:228 (2024-2025)
Innlevert: 25.10.2024
Sendt: 28.10.2024
Besvart: 04.11.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Torgeir Micaelsen ble 27. september utnevnt som statssekretær.
Hvilke egne habilitetsvurderinger og undersøkelser foretok departementet eller regjeringsapparatet før dette av innholdet i oppdrag Micaelsen har utført for å fremme politiske eller næringsmessige interesser for kunder av Try, og hva gjør regjeringa konkret for å følge opp Stortingets vedtak om at regjeringa skal komme med et forslag til lov om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer om tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold?

Begrunnelse

Før utnevnelsen arbeidet Micaelsen som kundedirektør, rådgiver og arbeidende styreleder for lobbyselskapene Try og underselskapet Try Dig. Derfra hadde han ifølge Try med seg en kundeliste på 157 ulike selskaper, hvorav flere er teknologiselskaper. Da NRK i etterkant av utnevnelsen spurte Statsministerens kontor om hvordan departementet eller regjeringsapparatet gikk fram for å undersøke eventuelle bindinger knyttet til Micaelsen, ble journalisten avskrevet med at «ingen arbeidsgiver kan ha full oversikt over mulige bindinger, og den enkelte må derfor selv vurdere sin habilitet i hver enkelt sak». Spørsmålsstiller mener dette svaret er langt fra tilfredsstillende, og at det er i offentlighetens interesse at departementet eller regjeringsapparatet klargjør hvilke habilitetsvurderinger og undersøkelser som ble foretatt av Micaelsens tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold i forkant av utnevnelsen.

Stortinget vedtok i 2018 at regjeringen skal

«… utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.» [Vedtak 55, 27. november 2018]

Siden den gang har det gått nesten seks år. Spørsmålsstiller ønsker gjerne svar på hva regjeringa konkret gjør for å følge opp Stortingets vedtak.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Det er vanlig at den som får spørsmål om å tiltre som medlem av departementenes politiske ledelse har en samtale med stabssjefen ved Statsministerens kontor i forkant av utnevnelsen. Dette er i tråd med rutinene som er angitt i håndbok for politisk ledelse. Samtalen er en partipolitisk prosess.
Det ble gjennomført en slik samtale før Micaelsen tiltrådte i stillingen. Han redegjorde for sine økonomiske interesser på en ryddig måte, og opplyste at han hadde sagt opp sin stilling og solgt alle sine aksjer i Try. Micaelsen har også offentliggjort sine kundelister i Try. Det er bra, for åpenhet bidrar til å skape tillit.
Micaelsen har på vanlig måte også fått grundig opplæring i habilitetsreglene av embetsverket i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), slik at han vil være i stand til å vurdere sin egen habilitet i saker som behandles i departementet. Embetsverket er også tilgjengelig for den politiske ledelsen når de ønsker bistand til å vurdere sin habilitet i enkeltsaker.
Jeg vil understreke at habilitet alltid må vurderes konkret, med utgangspunkt i den enkelte avgjørelsen det er snakk om å treffe. Forvaltningsloven legger opp til at den enkelte selv tar stilling til egen habilitet, det må også Micaelsen gjøre. Det er ikke bare tidligere kunder, men også andre forhold som vennskap, uvennskap og slektskap, som kan gjøre folk inhabile. Derfor er det slik at ingen arbeidsgiver kan ha full oversikt over mulige bindinger, og den enkelte må derfor selv vurdere sin habilitet i hver enkelt sak. De konkrete forholdene i den enkelte saken vil stå sentralt i vurderingen av habilitetsspørsmålet. Jeg mener Micaelsen er satt i stand til å vurdere sin habilitet for saker han er i befatning med i departementet.
Representanten har også bedt om svar på hva regjeringen gjør for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 55 (2017 – 2018):
Høsten 2019 satte den daværende regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere konsekvensene av lovforslaget i Representantforslag 108 LS (2017–2018) om opplysningsplikt om statsråder og statssekretærer sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold. Rapporten fra denne arbeidsgruppen ble ferdigstilt sommeren 2022.
Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer nå innholdet i rapporten, som del av et større arbeid med å vurdere endringer i lov 30. november 2012 nr. 70 om registrering av regjeringsmedlemmers, statssekretærers og politiske rådgiveres verv og økonomiske interesser. Planen er at et høringsnotat skal være klart innen utløpet av 2024.