Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Mange norske barn har høye nivåer av miljøgiftnivåer i blodet, ifølge en ny norsk studie.
Vil regjeringen kartlegge forbruksprodukter med pfas og sette i gang et arbeid for å forby disse omsatt i Norge?

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Jeg deler bekymringene rundt eksponering for PFAS-er og andre miljøgifter. Norske miljømyndigheter har lenge jobbet for stans i bruk og utslipp av PFAS-er. PFAS-er kan gi fosterskader, forstyrre forplantningsevnen og er mistenkt for å kunne gi kreft, og kan ha andre alvorlige langtidseffekter som å forstyrre hormonsystemet og påvirke immunforsvaret og effekten av vaksiner. Det er mange tilfeller av alvorlig PFAS-forurensning av jord og vann i Norge og i resten av verden.
Norge var tidlig ute med nasjonale forbud mot miljøgifter, men prioriterer nå å jobbe på internasjonalt nivå. Den mest effektive reguleringen for et giftfritt miljø og trygge forbrukerprodukter skjer gjennom internasjonalt samarbeid også fordi handel med produkter skjer på tvers av verdensdelene, og utslipp kan fraktes over lange avstander med hav- og luftstrømmer. Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen, og det europeiske samarbeidet er hjørnesteinen i det nasjonale arbeidet vårt. I stedet for at landene skal regulere en mengde stoffer hver for seg, deltar myndighetene i realiteten i et stort dugnadsarbeid, der alle bidrar til å styrke og videreutvikle det som i dag er det fremste kjemikalieregelverket i verden. Norske miljømyndigheter bruker betydelige ressurser på dette omfattende arbeidet og er et av landene som fremmer flest forslag om fareklassifisering, forbud og andre reguleringer både i Europa og globalt, noe som gir oss stor påvirkningsmulighet.
Eksempler på internasjonale PFAS-reguleringer Norge står bak er forbud mot PFOA og relaterte stoffer i Europa, noe EU-kommisjonen brukte som grunnlag for å forby PFOA globalt. Norge har også fått gjennomslag for forbud mot PFHxS og relaterte stoffer i Europa og globalt. Sammen med fire europeiske land har Norge foreslått et generelt forbud mot alle PFAS-er i Europa. Dette er et historisk stort forslag som omfatter over 10 000 stoffer og som vil ha stor effekt. Forslaget berører mange bruksområder, inkludert forbrukerprodukter. Svært omfattende dokumentasjon ligger til grunn for forslaget, og det har vært gjennomført en internasjonal høring. Forslaget er nå til behandling i det europeiske kjemikaliebyråets vitenskapelige komiteer før det oversendes EU-kommisjonen for endelig avgjørelse. Norge deltar aktivt i det pågående arbeidet, for å påvirke til en strengest mulig regulering. Dokumentasjonen de fem landene har utarbeidet inneholder blant annet utfyllende informasjon om PFAS-er i forbrukerprodukter som er offentlig tilgjengelig.
Det er et svært begrenset handlingsrom til å innføre nasjonale reguleringer av kjemikalier eller stille egne nasjonale krav til produkter. Nasjonale reguleringer vil kunne regnes som ulovlige handelshindringer i strid med våre EØS-forpliktelser. Samtidig vil det ha mindre effekt enn internasjonale reguleringer, med tanke på beskyttelse av menneskers helse og miljøet. I Norge er særnasjonal regulering også utprøvd, ved at forbud mot PFOA i forbrukerprodukter ble innført i 2013. Arbeidet var svært ressurskrevende og tok mange år å få på plass. Derfor er arbeidet med internasjonale reguleringer, blant annet av PFAS-er, høyt prioritert av norske miljømyndigheter. Forbrukerne kan velge produkter med miljømerking, for eksempel Svanen. Disse inneholder ikke PFAS-er eller andre stoffer på den norske prioritetslista og er en generell hjelp for forbrukerne med å velge miljøvennlige alternativer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar