Une Bastholm (MDG): Er helseministeren enig i at det svekker det offentlige helsevesenet når underdimensjonerte avdelinger betaler regninger til dyrere private aktører for å ta unna pasienter som har måttet vente lenger enn de skal, mener regjeringen de mulige kuttene i Helse Møre og Romsdal er forsvarlige, og hva vil regjeringen eventuelt gjøre for å sikre at regionen ikke må kutte i behandling innenfor rus og psykiatri fremover?
Begrunnelse
Regjeringen har vært tydelig på at psykisk helsevern og rusbehandling skal styrkes, og at ventetidene skal ned. Helseministeren hevder økningen i ramma til sykehusene er historisk. I denne historiske satsinga er det satt av 400 millioner til psykisk helse, av dem skal 250 millioner gå til spesialisthelsetjenesten. Sett i sammenheng med de kuttene som nå pågår innen psykisk helsevern i mange helseforetak, er det likevel vanskelig å se at man i det hele tatt kommer ut i pluss. Som vist i en kronikk i Dagsavisen tilsvarer de konkrete kuttene innen psykisk helsevern i Vestre Viken HF, OUS, St. Olavs og Møre og Romsdal allerede over 250 millioner - og da gjenstår mye av landet for øvrig. (kilde: https://www.dagsavisen.no/debatt/2024/10/16/vestre-gar-i-sine-forgjengeres-spor-psykisk-syke-og-rusavhengige-sviktes-igjen/?fbclid=IwY2xjawGCPKpleHRuA2FlbQIxMQABHRbGDlbsak-HhCWaH0tQC4E3kIVEjWJ2uVleI8N3fU96gjj4XWguk5tgWQ_aem_wS_RcPnATS-tYiNX0fRMeg )
For mens regjeringen signaliserer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal styrkes, er det nå forslag blant annet i Møre og Romsdal om at nettopp senger i TSB og tilbud innen psykisk helsevern må vike på grunn av behovet for økonomiske innsparinger. Kuttforslagene gjelder blant annet Molde behandlingssenter, et tilbud for rusavhengige som de siste årene har skapt oppmerksomhet for innovativ og svært effektiv behandling.
Noe av problemet når behandlingstilbud er underdimensjonert og antall henvisninger øker, er at det offentlige ikke holder behandlingsfristene og får fristbrudd. Da får pasienten tilbud hos private via HELFO, og regningen blir sendt i retur til avdelingen som hadde fristbruddet. Regningen fra private tilbydere tynger psykiatrien i Møre og Romsdal mer enn selv Helseplattformen - journalsystemet Helse Midt-Norge vedtok å innføre mot det lokale helseforetakets tilråding, og som bidrar sterkt til de økonomiske problemene i Helse Møre og Romsdal.
I denne kuttrunden i Helse Møre og Romsdal vil man skjerme poliklinikkene for å unngå flere fristbrudd. Derfor blir kutt tatt på sengepostene, med de konsekvenser det får for pasientene som er avhengige av dette tilbudet. Disse pasientene vil sannsynligvis som følge av dette trenge mer - og ikke mindre - psykisk helsehjelp i fremtiden.