Turid Kristensen (H): Hva gjøres for å fornye stiftelsesloven, og vil hvilke grep gjør statsråden for å få fortgang i arbeidet?
Begrunnelse
De siste årene har det blitt betydelig mer penger i norske stiftelser. Bare fra 2018 til 2021 økte egenkapitalen fra 182 milliarder til 221 milliarder kroner, og i 2023 stod stiftelsene for en verdiskapning på 58 milliarder.
Stiftelsesloven fra 2001 er ikke tilpasset utviklingen og dagens regulering trenger å få en helhetlig gjennomgang. Mangelen på oppdatert regelverk begrenser både samfunnsbidraget fra eksisterende stiftelser og potensialet de kan utløse i fremtiden, og de norske stiftelsene står sammen bak ønsket om en oppdatert lov. NOU 2016:21 inneholder flere gode forslag til hvordan stiftelsesloven kan fornyes, og er et godt utgangspunkt for videre arbeid. I midlertidig er det nødvendig at nye initiativ forankres godt og bredt bland de norske stiftelsene, for å sikre at de svarer ut dagens utfordringer.
Stiftelser bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. I en fremtid hvor det med all sannsynlighet blir større press på offentlige utgifter vil det være klokt å legge til rette for opprettelse av flere stiftelser og gi de eksisterende bedre rammevilkår. Stiftelser bidrar i dag innen sektorer som undervisning, forskning, kultur, helse og omsorg, bolig, mv. En del stiftelser er næringsdrivende eller har eierkontroll til viktige bedrifter. Norsk stiftelsers eierskap sikrer stabilitet og lokal forankring for bedrifter i et evighetsperspektiv.
For å realisere potensialet trengs en moderne stiftelseslov som sikrer gode og stabile rammevilkår. En lov må tilpasses dagens utfordringer og følge med i tiden, og legge til rette for utdeling til formålet og god kapitalforvaltning I våre nordiske naboland bidrar stiftelser enda større grad til å løse store samfunnsoppgaver og det bør være i Norges interesse at det kan etableres flere norske stiftelser.