Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:177 (2024-2025)
Innlevert: 22.10.2024
Sendt: 22.10.2024
Besvart: 30.10.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Ser ministeren at det kan være en positiv løsning på saken og et alternativ til omplassering til Sør-Afrika eller avliving, å la Tangen Dyrepark få ta over ansvaret for servalen Nino?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål nummer15:70 (2024-2025) om omplassering av Servalen Nino, primært etter CITES-regelverket til et redningssenter i Sør Afrika, eller alternativt til en dyrepark i Norge.
Jeg opplever at saken har en positiv utvikling siden det fremstår som om muligheten for at servalen Nino får leve, enten i et shelter i Sør Afrika, eller en dyrepark, er større nå enn tidligere. Slik sett velger jeg å tolke ministerne sitt svar og Mattilsynet sin beslutning om omplassering som positiv.
Advokaten til eieren av Nino, Roy Andre Håkonsen Arteid, er også tydelig på at omplassering er den beste og eneste riktige løsningen på saken.
Foreløpig har dette vakre kattedyret det trygt og fint i Dyreparken i Kristiansand. Men dyreparken har sagt de ikke ønsker å ha servalen på permanent basis.
Heldigvis så har Tangen dyrepark i Innlandet søkt om å få ha servalen. Dyreparken på Tangen har over 200 dyr og omtrent 30 forskjellige arter. De er villige til å lage en god og trygg tilværelse for dette fantastiske kattedyret. De vil lage et livs- og bomiljø hvor de fysiske og biologiske forholdene er i samsvar med Nino sine spesifikke krav til livsmiljø.
I tillegg til å lage et god habitat miljø for servalen, så vil de lage et pedagogisk opplegg for å lære bort at eksotiske dyr ikke skal være internasjonal handelsvare og ikke brukes som kjæledyr av privatpersoner. Dyreparken på Tange er også tydelig på at servalen ikke må avlives.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Innledningsvis vil jeg vise til at jeg er kjent med at Mattilsynet 25. oktober 2024 fattet vedtak om omplassering av servalen til en ny dyreholder. Siden representantens spørsmål har sin begrunnelse i CITES-regelverket, besvares det av meg selv om det også angår Landbruks- og matdepartementets regelverk og deres underliggende etat.

Som nevnt i min besvarelse av 17. oktober 2024 på representantens spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 70 (2024-2025) om samme sak, kan det bli aktuelt at Miljødirektoratet fatter et vedtak i saken etter CITES-forskriften, selv om Mattilsynet nå har fattet et vedtak. Vedtak som blir fattet etter CITES-forskriften kan påklages og Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Derfor bør jeg ikke kommentere denne spesifikke saken, men jeg vil besvare spørsmålet på generelt grunnlag.

Som nevnt i mitt svar av 17. oktober på representantens spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 70 (2024-2025), sier CITES-forskriften ikke hva som skal skje med et dyr som ulovlig tas inn til Norge og står på forskriftens liste B. Når et levende dyr som er omfattet av CITES-forskriften blir beslaglagt av norske myndigheter, gjøres det alltid en helhetlig vurdering av hva som skal skje med dyret. Miljødirektoratet tar i sine vurderinger hensyn til norsk CITES-forskrift, CITES-konvensjonen, relevante CITES-resolusjoner, og artens bevaringsstatus. Hvis andre regler også er brutt, tas disse med i vurderingen. Det omfatter også brudd på matmyndighetenes regelverk, der Miljødirektoratet og Mattilsynet avklarer seg i mellom hvilket regelverk det først skal fattes vedtak etter.

I saker hvor Mattilsynet fatter vedtak først, forholder miljømyndighetene seg til Mattilsynets varsler og vedtak. Eventuelle vedtak etter CITES-regelverket vil først bli aktuelt etter at Mattilsynet har fattet sitt/sine vedtak.