Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:172 (2024-2025)
Innlevert: 22.10.2024
Sendt: 22.10.2024
Besvart: 28.10.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP): Har statsråden vurdert å endre måten vi inkluderer ukrainere på, eller er dagens situasjon tilfredsstillende og har Arbeids- og inkluderingsdepartementet noe samarbeid med Danmark om hvordan vi kan bli bedre, eller vil statsråden ta utfordringen å lære av Danmark?

Begrunnelse

I Danmark så er over 50% av ukrainere i arbeidsfør alder i jobb, mens tallet i for eksempel Agder er på om lag 15%.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å ta imot de fordrevne fra Ukraina på en best mulig måte og for å øke sysselsettingen blant de som er i yrkesaktiv alder.
For det første har regjeringen innført midlertidige regler for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Et viktig formål med de midlertidige endringene er å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid eller utdanning. For å styrke arbeidsmarkedsintegreringen av de fordrevne satte regjeringen ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe i mai i fjor. På bakgrunn av rapporten fra denne gruppen, har vi iverksatt en rekke tiltak for å øke sysselsettingen av fordrevne. Vi har bl.a. etablert et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring, utviklet yrkes- og bransjerettede arbeidsmarkedsopplæringskurs og gjennomført en informasjonskampanje ut mot arbeidsgivere. I februar 2024 ble det også gjort endringer i integreringsforskriften som styrker arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet. Jeg mener vi har gjort endringer og tilpasninger underveis for å inkludere flere ukrainske fordrevne til det norske arbeidslivet.
Videre spør representanten Andersen om det er noe samarbeid mellom mitt departement og Danmark om hvordan vi kan bli bedre. Til dette viser representanten Andersen at sysselsettingsandelen blant ukrainske fordrevne i Danmark er på over 50 prosent og sammenligner dette med gruppens sysselsettingsandel i Agder, som Andersen mener er på om lag 15 prosent. Ifølge monitoren til Styrelsen for Arbeidsmarked og Rekruttering er sysselsettingsandelen blant ukrainske fordrevne i Danmark 54 prosent. Andelen har ligget på mellom 52 og 55 prosent siden juni 2023. I Norge er andelen nå oppe i 27 prosent, ifølge tall fra SSB. Jeg vil gjøre representanten oppmerksom på at disse tallene ikke nødvendigvis er sammenlignbare, da botiden er ulik og Norge har tatt i mot flere fordrevne som har kort botid. Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at sysselsettingsandelen blant ukrainske fordrevne i Agder har økt de siste månedene og per september er oppe på 22 prosent. Det er store fylkesvise forskjeller i sysselsettingen av ukrainske fordrevne. Finnmark, Troms og Nordland gjør det best med andeler på henholdsvis 34, 32 og 30 prosent. Utviklingen i den senere tid er positiv, særlig ettersom mange av de fordrevne i Norge har kort botid. Botid har mye å si for sysselsettingen. Tall fra SSB viser at 44 prosent av de fordrevne som har bodd i Norge i 24 måneder, er sysselsatt.
Blant de fordrevne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har nesten 9 av 10 gått direkte over til arbeid, utdanning eller andre kvalifiseringstiltak. Dette viser at vi kan forvente en betydelig økning i sysselsettingen etter hvert som botiden øker, flere avslutter introduksjonsprogrammet og de iverksatte tiltakene for økt arbeidsretting får tid til å virke.
Vi følger utviklingen i Danmark tett og jeg var blant annet på besøk hos den danske regjeringen i september, hvor integrering av flyktninger var ett av temaene. Ser man nærmere på antallet derimot, er det bare i overkant av 1 200 flere sysselsatte ukrainske fordrevne i Danmark enn i Norge. I Norge er det omtrent 46 200 ukrainske fordrevne i yrkesaktiv alder, mens det i Danmark er rundt 25 200. Dette gir store utslag i andelen sysselsatte. Og de som omfattes av statistikken i Danmark har lengre botid enn de fordrevne i Norge. Nettverk blant ukrainere bosatt i Danmark før krigen i Ukraina, trekkes frem som en av de viktigste faktorene for den høye sysselsettingen i Danmark. I Danmark bodde det nesten tre ganger så mange ukrainere før krigen i Ukraina enn det gjorde i Norge. Tidligere forskning på sysselsetting av flyktninger i de skandinaviske landene har vist at resultatene på lengre sikt har vært betydelig bedre i Norge enn i Danmark. Jeg mener det foreløpig er for tidlig å konkludere med hvordan dette vil utvikle seg på lengre sikt, både i Norge og Danmark.