Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:162 (2024-2025)
Innlevert: 20.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 28.10.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I tidligere spørsmål fra meg til klimaministeren, og til Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjett, så har det blitt estimert at hvis Norge regnet skogen på samme vis som EU, altså netto opptak, så hadde klimakutt behovet med 55 % målet vært rundt halvert.
Hvor stort hadde energibehovet vært fram mot 2030 for å nå 55% målet da, hvis skogens nettopptak ble beregnet slik EU regner?

Begrunnelse

Miljødirektoratet beregnet i fjor at det var behov for 34 ekstra TWH med kraft for å nå 55 % utslippskutt innen 2030.
Det er interessant å se hva behovet hadde vært hvis målet var lavere grunnet nettoregning av skog, slik EU gjør.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: EU og Norge har valgt forskjellige tilnærminger til bokføring av utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren i sine mål under Parisavtalen. Da EU meldte inn sitt forsterkede mål om 55 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990, valgte de å formulere målet som et «netto-mål». Det vil si at hele opptaket i skogen blir regnet inn i basisåret og målåret når de vurderer sin måloppnåelse under Parisavtalen. Dette gir ingen føring for Norge sitt mål siden Norge og EU er selvstendige parter under Parisavtalen og har meldt inn hvert sitt separate mål.
Målet Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i klimaloven er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Målet innebærer et kutt i utslippene fra 51,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 23,1 millioner tonn i 2030, altså et kutt på 28,2 millioner tonn. Dette kuttet representerer ambisjonen i klimamålet med hensyn til den totale mengden klimagasser i atmosfæren. Dette målet regner ikke inn hele opptaket fra skog- og arealbruk på samme måte som EU, i stedet er det addisjonelle opptak og utslipp som regnes inn mot måloppnåelsen. Det vil si effekten av nye tiltak på opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Regjeringen foreslår å videreføre denne tilnærmingen i vårt nye klimamål for 2035, som nå er på høring.
Dersom Norge hadde regnet inn utslipp og opptak i skog på samme måte som EU i det overordnede klimamålet, ville det sannsynligvis innebære at vi måtte øke utslippsmålet tilsvarende for ikke å bryte med Parisavtalen som sier at nye mål skal utgjøre en progresjon fra det forrige målet og representere statenes høyest mulige ambisjon.
Norges mål om 55 prosent utslippskutt under Parisavtalen og i klimaloven åpner for bruk av fleksible mekanismer ved vurderingen av måloppnåelse. Det er også lagt til grunn at målet under Parisavtalen og i klimaloven kan oppfylles i samarbeid med EU. Derfor er det ingen direkte sammenheng mellom hvordan Norges mål om 55 prosent utslippskutt under Parisavtalen og i klimaloven beregnes og energibehovet i Norge frem mot 2030. Dette gjelder også forskjellige måter å regne inn skog- og arealbrukssektoren.
Rapporten fra Miljødirektoratet representanten viser til i bakgrunnen for spørsmålet gjelder klimatiltak i Norge, og beregningene her vil av samme grunn ikke påvirkes av hvordan Norges mål under Parisavtalen beregnes.