Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:159 (2024-2025)
Innlevert: 20.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 28.10.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hva vil departementet gjøre for å sikre at håndhevelsen av lov og forskrift blir utført etter lovgivers intensjon, og kan Kartverket fortsette å bruke oppdatert informasjon fra Olex til sine brukere, mens Olex selv ikke kan bruke oppdatert informasjon til sine brukere?

Begrunnelse

Viser til Dokument nr. 15:642 (2021-2022). Innlevert: 10.12.2021 og Besvart: 16.12.2021 av forsvarsminister Odd Roger Enoksen.
Man erfarer nå at Forsvaret ved å henvise til «Forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold» har i praksis forbudt deler av Olex sin virksomhet. Forskriften har samtidig gitt Kartverket myndighet som såkalt «nasjonal dybdedataforvalter» med utvidet ansvar på vegne av Forsvaret. Umiddelbart etter at forskriften var trådt i kraft, meldte Kartverket at man nå ville gjøre dybdedata tilgjengelig og alminnelig kjent for Kartverkets brukere.
Når selskapet Olex gjør det samme, er det forbudt ifølge Forsvaret. Forbudet rammer den faktiske bruken av utstyr som benyttes til «opptak» av bunn informasjon og ikke det konkrete utstyret i seg selv. Utstyr som brukes for sikker navigering og fiske omfattes derfor ikke av forbudet. Fiskerne har for eksempel i praksis vært med og tegnet bunnkart til seg selv, over viktige fiskefelt og tilliggende farvann. Olex har rensket og delt dataene tilbake til innsenderne, til beste for effektivt fiskeri og trygg ferdsel til sjøs.
Forskriften unndrar Olex-dataene fra å omfattes av loven siden Olexdata målt med ekkolodd er ugraderte og utenfor loven, fordi de ikke er regnet som «opptak». Det synes som om Forsvaret mener dette er «opptak» og således er i strid med loven.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Forbudet mot opptak og annen bruk av informasjon om bunnforhold er fastsatt i lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold. Forbudets rekkevidde er nærmere regulert i forskrift om opptak og annen bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2024.

«Opptak» er i forskriften § 2 definert som «innhenting av informasjon som lagres på et medium til senere bruk». Forbudet mot opptak av bunninformasjon omfatter den tiltenkte bruken av utstyret, og ikke utstyret i seg selv. Bruk av utstyr til for eksempel fiskeleting eller sikker navigering, regnes ikke som «opptak» etter forskriften, og er dermed ikke omfattet av forbudet. Dersom det samme utstyret derimot brukes som ledd i en systematisk kartlegging av havbunnen og dataene lagres for senere bruk, vil denne bruken rammes av forbudet.

Såkalte «crowd-sourcing»-tjenester som samler inn data fra publikum, brukere av bestemt utstyr eller liknende, vil kunne omfattes av forbudet, og dermed også kravet om tillatelse, dersom informasjonen i databasen får en høyere oppløsning enn 50 meter ganger 50 meter. Informasjonen vil da være å anse som sikkerhetsgradert etter forskriften. Dette gjelder uavhengig av om informasjonen er innhentet med utstyr brukt på en måte som ikke regnes

som «opptak» etter forskriften, eksempelvis ekkolodd til fiskeleting eller sikker navigering. Slike tjenesters behandling av informasjon regnes som «annen bruk av informasjon», som i forskriften er definert som «alle andre former for behandling av informasjon, som å mangfoldiggjøre, systematisere, direkteoverføre eller på annen måte videreformidle informasjonen til andre».

Grunnlagsdata i slike tjenester har tradisjonelt sett ikke vært ansett for å være omfattet av forbudet. Den teknologiske utviklingen de seneste årene og det økende antallet aktører som bidrar inn i slike tjenester, har imidlertid gjort at deler av informasjonen i enkelte databaser nå har en kvalitet og en detaljeringsgrad som kan omfattes av forbudet og derfor krever tillatelse.

Vurderingen av om tillatelse kan gis, vil bero på en helhetsvurdering hvor sentrale momenter blant annet er hvem og hvor mange som har tilgang til databasen, hvilke systemer som brukes til å lagre informasjonen og hvor databasen er geografisk plassert. Virksomheter som skal håndtere sikkerhetsgradert informasjon, må underlegges sikkerhetsloven og oppfylle lovens krav til håndtering av gradert informasjon.

Jeg er kjent med Forsvarets bekymring knyttet detaljeringsgraden i OLEX AS sin database og behovet for å få kontroll med den informasjonen i denne databasen. Departementet har på denne bakgrunn til vurdering hvorvidt OLEX skal underlegges sikkerhetsloven. For øvrig legger departementet til grunn at OLEX på lik linje med andre aktører i bransjen forholder seg til det gjeldende regelverket og kravet om tillatelse for å bruke slik informasjon.

Statens kartverk (Kartverket) er Norges offisielle sjøkartmyndighet. Ansvaret for Kartverkets virksomhet ligger til kommunal- og distriktsministeren. Kartverket utsteder offisielle sjøkart for norskekysten, og har i den forbindelse en stor aktivitet med å samle inn og bearbeide nøyaktige sjøkartdata. Originaldataene er gradert etter sikkerhetsloven. Når Kartverket utgir sjøkart eller andre former for dybdedata, er dataene bearbeidet slik at de publiserte dataene følger kravene i forskrift om opptak og annen bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold. Kartverket har også enkelte andre oppgaver etter forskriften, blant annet skal alle som opptar informasjon om bunnforhold melde dette til Kartverket før opptakene starter. Kartverket opplyser at de ved et par tidligere anledninger har mottatt data fra OLEX, men disse dataene inngår ikke Kartverkets produkter. Kartverket verken mottar eller formidler i dag data fra OLEX.