Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:154 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 30.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Er det en forglemmelse at en liten gruppe ambulansearbeidere er utelatt fra overgangsordningen til å få godkjent autorisasjon som paramedisiner når de har både teoretisk utdannelse og praktisk erfaring på lik linje som, eller mer enn, de som er inkludert i overgangsordningen?

Begrunnelse

I henhold til forslag om forskrift om særlige vilkår for rett til autorisasjon som paramedisiner for ambulansearbeidere og sykepleiere i en overgangsperiode er en gruppe ambulansearbeidere totalt utelatt fra forslaget. Dette er en liten gruppe mennesker (under 20 personer) som har etatsintern utdanning tilsvarende nasjonal paramedic, lang tjeneste tid (i snitt 30 år) og som i dag innehar stillingstittel paramedic, som også reflekteres i deres lønn og stillingsbeskrivelser. Det kan derfor synes som det er en uteglemmelse fra overgangsordningen at disse få personene som i dag fyller viktige roller i helsetjenesten, ikke også får den formelle autorisasjonen. Så lenge de står i rollen de har i dag har det ingen praktisk betydning, men skulle de ønske å bytte arbeidssted vil det også få konsekvenser for type jobb på nytt arbeidssted. Jeg mener det er viktig å ivareta en viktig yrkesgruppe og anerkjenne deres kompetanse.

Det er verd å merke seg at de lengre etatsinterne utdanningene som ambulanseskolen i Oslo og trinn II-utdannelsen i Akershus, har tilsvarende fagplaner, krav og eksamener inkludert hovedoppgave på lik linje med paramedic utdannelsen. Flere av disse personene er de med lengst erfaring og kompetanse i ambulansetjenesten, og som i dag tjenestegjør som studentveiledere, operative ledere, fag-paramedic og enereddere.

Det har tidligere blitt gjennomført flere helseutdanningsreformer, inkludert konverteringer av helseutdanninger til fagskoler og høyskoler. Konverteringsprosessen har basert seg da på to hovedkriterier. Sammenlikningen av den faktiske yrkespraksisen med kravene i det nye utdanningssystemet, og den teoretiske opplæringen i bedriftsinterne skoler med opplæringen i det nye utdanningssystemet. Disse kriteriene bør da også gjelde for alle innenfor ambulansetjenesten. Jeg er også kjent med at det finnes overgangsordninger for personer som har utdanning og eller praksis fra andre land som godkjennes i Norge.

Jeg vil derfor oppfordre helseministeren til å gjøre en vurdering av om denne gruppen som beskrevet over kan inkluderes i overgangsordningen for autorisasjon for paramedic. Det er særdeles viktig for den enkelte, men også for helsetjenesten siden denne gruppen har stor verdi for ambulansetjenesten i Norge i mange år fremover.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Innføringen av autorisasjonsordningen medførte at det oppsto et skille mellom helsepersonellgruppen med bachelorgrad i paramedisin og andre helsepersonellgrupper med utdanning som gir særlig kompetanse knyttet til akuttmedisinske tjenester og lengre yrkeserfaring innenfor akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I den sistnevnte helsepersonellgruppen har mange bidratt inn i den nye bachelorutdanningen i paramedisin, for eksempel med undervisning. Denne gruppen har også ofte hatt ansvar og oppgaver tilsvarende helsepersonell med bachelorgrad i paramedisin.

Overgangsordningen er blant annet utformet med utgangspunkt i en faglig utredning fra universitets- og høyskolesektoren som pekte på det er et kompetansegap på anslagsvis 80-115 studiepoeng mellom sykepleiere og ambulansearbeidere med videreutdanning i paramedisin, og personell med bachelorgrad i paramedisin. For å få autorisasjon gjennom overgangsordningen må søkeren derfor veie opp for kompetansegapet gjennom yrkesrelevant praksis i etterkant av fullført formell videreutdanning.

Departementet er kjent med at det finnes ulike bedriftsinterne etterutdanninger innenfor fagfeltet. I den offentlige høringen av forslag til endelig forskrift understreket Helsedirektoratet i sitt høringssvar at: «Det er et grunnvilkår for å oppnå autorisasjon at personell har formalkompetanse innen det aktuelle faget, som i dette tilfellet er paramedisin. (…) Det er viktig at de grunnleggende prinsippene i autorisasjonsordningen også blir ivaretatt ved opprettelse av en tidsbegrenset overgangsordning».

Helse- og omsorgsdepartementet har i arbeidet med overgangsordningen valgt å vektlegge Helsedirektoratets faglige vurdering. Dersom prinsippet om krav til formalkompetanse ikke skulle blitt lagt til grunn for overgangsordningen ville vi risikert å få en utvannet og fragmentert autorisasjonsordning. Det ville også blitt svært ressurskrevende og tidkrevende å likebehandle alle søkerne med ulike bedriftsinterne etterutdanninger. Det følger derfor av forskriften at søkeren må ha bestått videreutdanning i paramedisin med 60 studiepoeng eller master i prehospitale tjenester med 120 studiepoeng, som ble påbegynt før forskriften trådte i kraft.

Paramedisin er et relativt nytt fagområde i Norge, og det tar tid å bygge opp et sterkt fagmiljø. Fagområdet har derfor i en periode lent seg noe på andre fagområder som sykepleie og ambulansefag når det kommer til blant annet veiledning i utdanningene. Over tid vil paramedisin bli et sterkere fagmiljø som i større grad kan stå på egne ben. Overgangs-ordningen dekker i dag sykepleiere og ambulansearbeidere som innen de angitte tidsfristene og kravene i forskriften, har gjennomført både formell videreutdanning i paramedisin og yrkesrelevant praksis, samt personell med autorisasjon som både sykepleier og ambulansearbeider med tilstrekkelig yrkesrelevant praksis.