Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:153 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 29.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden prioritere kosthold med nok kalsium som et viktig forebyggingstiltak for benskjørhet og beinbrudd, og sørge for at brukerne får tilbud om minimum tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag der hvor det offentlige er ansvarlig for maten?

Begrunnelse

Benskjørhet, også kalt osteoporose, er en tilstand med redusert benmasse og endret benstruktur, som skyldes at vevet har for lavt innhold av kalsium. Dette fører til at skjelettet blir porøst, det svekker styrken. Svekkelsen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd.
Årsakene til benskjørhet er sammensatt der mangelfullt kosthold med for lite inntak av kalsium, vitamin D og proteiner er en av årsakene bl.a. Helsenorge peker på. Denne sykdommen kalles ofte for den skjulte kvinnesykdommen og mye fakta underbygger dette.
Styrking av skjelettet gjøres i barne- og ungdomsårene frem til vi er omtrent 25 år. Etter dette er det viktig å vedlikeholde benbygningen. Osteoporotiske brudd medfører smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet. Hoftebrudd alene anslås å koste samfunnet mellom 7 og 9 mrd. kroner årlig, i henhold til FHI. Vi kan forvente økte kostnader i årene som kommer, ettersom framskrivninger har antydet at sykdomsbyrden (helsetapsjusterte leveår) av hoftebrudd vil fordobles fra 2020 til 2040. Nok kalsium, vitamin D og proteiner sammen med vektbærende fysisk aktivitet har betydning både for å nå sitt potensiale for maksimal beintetthet i ung alder og for å vedlikeholde beintetthet og forebygge beintap etter overgangsalderen og i alderdommen.
Kalsium er det mineralet det finnes mest av i skjelettet vårt. Mineralet kan ikke dannes i kroppen, og må derfor tilføres via mat og drikke. Uten tilstrekkelig kalsium i kostholdet vil kroppen bryte ned mer benvev enn den klarer å bygge opp, skjelettet vil bli mer porøst og dermed svekkes. Dette kan på sikt medføre utvikling av osteoporose. Den beste kilden til kalsium i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, som bidrar med om lag 70 % av inntaket i det daglige kostholdet.
Ifølge de nye kostrådene fra Helsedirektoratet, er det anbefalt at vi spiser eller drikker tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag. Å sikre at kostrådene etterfølges vil være et rimelig, men viktig forebyggingstiltak for å redusere risiko for osteoporose og beinbrudd. Her har det offentlige et særlig ansvar der de er ansvarlig for retningslinjene for å kjøpe inn og/eller servere mat som følger opp kostrådene, enten dette er på til barn, på sykehjem, institusjon eller i hjemmetjenesten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som helse- og omsorgsminister er det viktig for meg at befolkningen spiser i tråd med helsemyndighetenes kostråd og får i seg riktig mengde energi og næringsstoffer. Jeg er enig med representant Hoksrud i at det offentlige har et særlig ansvar for å legge til rette for at befolkningen kan spise i tråd med kostrådene. Jeg arbeider helhetlig med tiltak som skal gjøre det enklere for folk å spise i tråd med kostrådene. Det inkluderer også anbefalingen om å drikke eller spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag.

Helsedirektoratet har ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelsen og gi råd og veiledning om strategier og tiltak. Kostholdsundersøkelser viser at enkelte grupper i befolkningen kan få for lite vitamin D, og at enkelte grupper, f.eks. unge jenter, kan få for lite kalsium og jod gjennom kostholdet. Dette er en av grunnene til at Helsedirektoratet anbefaler oss å spise tre porsjoner melk og meieriprodukter daglig, hvorav to porsjoner bør være melk eller yoghurt.

Det er også Helsedirektoratet som har ansvaret for å fremme kostrådene. De kommuniserer sine råd til det offentlige, bl.a. gjennom nasjonale faglige retningslinjer for spedbarns-ernæring, og mat og måltider i barnehage og skoler. Retningslinjene for mat og måltid i barnehagen, skolen og skolefritidsordningen (SFO) har anbefalinger som spesifiserer at mat og måltider som serveres der bør være i tråd med Helsedirektoratets kostråd. I skolen anbefales det bl.a. at elevene bør tilbys ordninger som sikrer tilgang til melk til måltidene.

Helsedirektoratet har også en nasjonal veileder om ernæringshensyn i offentlig anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining), som skal hjelpe offentlige virksomheter, slik som barnehager, skoler/SFO, kantiner, kafeer, dagsenter mv, med å ta ernæringshensyn ved anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester. Helsedirektoratet ønsker på sikt å utvikle egne krav og kriterier for anskaffelser til heldøgns institusjoner, hjemmeboende eldre og andre med spesielle behov. Kosthåndboken, en veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, er frem til det retningsgivende.

Hensikten med de nevnte retningslinjene og veilederne fra Helsedirektoratet er at maten som tilbys i det offentlige skal være i tråd med kostholdsanbefalingene. Helsedirektoratet arbeider for at retningslinjene og veilederne deres skal være kjent gjennom å spre informasjon via nettsider og nyhetsbrev. I høst har Helsedirektoratet takket ja til alle henvendelser om å delta på samlinger for personell i fylker/kommuner hvor retningslinjene og nye kostråd er på agendaen. Helsedirektoratet følger også opp kostholdsprogrammene Matjungelen og Fiskesprell med faglig kvalitetssikring og bidrar til bekjentgjøring. Begge disse programmene har bl.a. som mål å bidra til implementering av de nasjonale faglige retningslinjene om mat og måltider i barnehager og skoler. Helsedirektoratet har i forbindelse med lansering av de nye kostrådene i høst også hatt kommunikasjonskampanjer rettet mot den generelle befolkningen med mål om å gjøre de nye rådene kjent, deriblant rådet om melk og meieriprodukter.

Jeg ønsker også å legge til at det er mange faktorer som kan påvirke risikoen for benskjørhet, f.eks. røyking, alkoholinntak og lite fysisk aktivitet. Mindre bruk av tobakk og alkohol og økt fysisk aktivitet vil virke forebyggende på utvikling av benskjørhet. Det er følgelig viktig å jobbe innenfor flere områder for å redusere risiko for benskjørhet og beinbrudd.