Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Gassovermetting som kan gi omfattende fiskedød er et problem i hvert fjerde vannkraftverk. Det kommer frem i artikkelen Assessing the potential for gas supersaturation downstream of hydropower plants in Norway, Austria and Germany, som nå foreligger.
Er statsråden fornøyd med hvordan problemstillingen med gassovermetting ivaretas: i forbindelse med gjennomføring av vilkårsrevisjoner og ved kontroll og pålegg til regulanter fra NVE og Mdir?

Begrunnelse

Bjerka kraftverk i Leirelva(Røssåga-vassdraget) har i følge forskningsrapporten "høy risiko" og norsk rekord i overmetting. Nedre Røssåga har moderat risiko for overmetting. Samlet er dette svært bekymringsfullt med tanke på overlevelsen for anadrom laksefisk i Røssåga-vassdraget nedstrøms kraftverkene. Laksestammen i Røssåga-vassdraget er svak, og det har vært store utfordringer med reetableringen etter gyrobehandlingene på tidlig 2000-tall. Målene for arbeidet er ikke oppnådd. Røssåga fikk fastsatt nye konsesjonsvilkår i 2022 etter vilkårsrevisjon. Kraftverket ble ombygget mens revisjonen pågikk. Ny kraftstasjon ble satt i drift i 2016. For Bjerka kraftverk pågår vilkårsrevisjon(Bjerka-Plura).

Artikkelen det refereres til i spørsmålet finnes her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969724047946

Svar

Terje Aasland: Formålet med vassdragskonsesjoner er å sikre at den mest samfunnsmessig rasjonelle kraftproduksjonen blir bygd ut, med minst mulig negative konsekvenser for miljø og samfunn.

Konsesjoner blir gitt med et sett standardvilkår for å kunne avbøte negative konsekvenser av reguleringen og inneholder typisk bestemmelser om vannføring, minstevannføring, fiskeforbedrende tiltak mv. som skal sikre en bærekraftig balanse mellom energiproduksjon og miljøhensyn. Når det gjelder gassovermetting, omfattes dette av standardvilkårene som gir myndighetene mulighet for å innføre spesifikke og målrettede avbøtende tiltak.

Ved vilkårsrevisjoner vurderes også nye problemstillinger som ikke var kjent da konsesjonen opprinnelig ble gitt. Her har NVE, sammen med Miljødirektoratet, muligheten til å oppdatere vilkårene for å sikre at fisk og andre miljøhensyn blir bedre ivaretatt i lys av ny kunnskap og teknologi. Gassovermetting er en problemstilling som har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og nyere forskning vil være viktige bidrag til denne vurderingen av miljøtiltak.

NVEs miljøtilsyn skal kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdragsanlegg skjer i henhold til krav og manøvreringsreglement. NVE utfører regelmessige kontroller og miljøovervåkning ved vannkraftverkene, og har myndighet til å stille krav om utbedringstiltak dersom det oppdages brudd på vilkårene eller nye miljøutfordringer som krever oppfølging. Dette kan inkludere pålegg om tekniske tiltak for å redusere risikoen for gassovermetting, som for eksempel installasjon av spesifikke løsninger for å dempe luftinnblanding i vannmassene ved utslipp fra kraftverkene.

Samlet sett mener jeg at NVE gjør en god jobb med å overvåke og kontrollere vannkraftverkene, samtidig som de gir pålegg der det er nødvendig. Jeg har tillit til at myndighetene vil fortsette å håndtere utfordringen med gassovermetting på en grundig og faglig forsvarlig måte, innenfor rammene av konsesjonsvilkårene og gjeldende regelverk. Dersom det skulle vise seg at ytterligere tiltak er nødvendige, har vi verktøy til å håndtere dette på en måte som ivaretar både energiproduksjon og vassdragsmiljøet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar