Skriftlig spørsmål fra Kim Thoresen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:135 (2024-2025)
Innlevert: 17.10.2024
Sendt: 17.10.2024
Besvart: 24.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kim Thoresen (SV)

Spørsmål

Kim Thoresen (SV): Hvilke strukturgrep vil statsråden gjøre i inneværende stortingsperiode for å sikre en styrking av laget rundt eleven, og slik sett bidra til lavere skolefravær?

Begrunnelse

21. okt. 2022 svarte din forgjenger på mitt forrige spørsmål om ufrivillig skolefravær. Snaue to år har gått og denne uka slapp utdanningsdirektoratet tall som for mange har vært forsøkt meldt ifra om i lengre tid uten at man har opplevd å bli tatt på alvor. Tallene er tydelige, og statsråden må ta grep.
Denne uka er jeg så heldig å få møte som vara på Stortinget og kan dermed bruke min erfaring som skoleansatt i 20 år, når jeg nå stiller spørsmål på nytt om hvordan statsråden kommer til å jobbe for å bedre dette og ikke minst; hjelpe enkeltmenneskene bak disse triste tallene.
Det snakkes mye om at skolehverdagen skal bli mer praktisk for elevene, at hver lærer skal få bedre tid til hver elev, at det skal jobbes med at guttene lykkes bedre i grunnskoleløpet og at flere yrkesgrupper skal inn i skolen for å sikre helheten rundt eleven. Alle snakker varmt om satsing på psykisk helse, men tallene for skolefravær peker fortsatt i feil retning. Jeg har jobbet på grunnskoler i 4 ulike fylker i løpet av de 20 siste årene. Jeg møter svært mange flinke mennesker og fantastiske elever. Den generelle oppfattelsen jevnt over er at styresmaktene ikke har tatt grep som monner mot skolefravær.
Det er vel og bra med alle midler som bevilges til skolen og laget rundt eleven, men det er ikke nok til å gjøre en forskjell i hverdagen. Status forblir uforandra, og med disse alarmerende fraværstallene ser vi at utviklingen går i feil retning. Det er ikke mulig å oppnå forbedra resultater når elevfraværet øker.
Strukturelle tiltak har vært påpekt fra flere hold. Ekspertutvalget ledet av Thomas Nordahl i 2018 påpekte behovet for å knytte PPT og andre tjenester nærmere skolene. Tida er trolig inne for å påse at hver skole har flere av disse yrkesgruppene knyttet til seg. PPT, Helsestasjon for barn og ungdom, Psykisk helse, BUP, Familievernkontoret, Statped, Barnevern, Næringslivskoordinator for alternative/praktiske opplæringsarenaer, Frivilligsentralen, idretten, kulturskolen og politiets forebyggende enhet med flere. Dersom hver skole hadde fått inn flere av disse ansatte, så bygde man virkelig laget rundt elevene og drev tidlig innsats. Vi må endre systemet! Nå rekker man brannslukking, men ikke forebygging. Nok samarbeidstid må til mellom enkeltmenneskene i laget rundt eleven.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Vi får stadig mer informasjon som viser at skolefraværet har økt de siste årene. Fraværsstatistikken for 10. trinn og videregående skole viser for eksempel at flere elever enn før er mye borte fra skolen. Regjeringen tar dette svært alvorlig, og er opptatt av at utviklingen må snus.
I Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole lanserte jeg en tiltakspakke som skal bidra til å redusere fravær i skolen. Som en del av tiltakspakken vil vi blant annet oppdatere og videreutvikle alle nasjonale veiledningsressurser for forebygging og oppfølging av bekymringsfullt fravær, det skal utvikles nasjonale faglige råd for fraværshåndtering og vi skal få på plass et nasjonalt system som gir oversikt over fravær på alle trinn i skolen. Det skal også gjøres et arbeid på tvers av offentlige etater for å sikre raskere og mer smidig samarbeid i fraværssaker. Dette skal blant annet bidra til at laget rundt eleven jobber godt sammen og fungerer enda bedre enn i dag. Vi er i gang med å iverksette tiltakene, og i september sendte jeg på høring et forslag til et nytt register som vil kunne gi god nasjonal oversikt over fravær.
Opplæringsloven stiller flere krav som innebærer at skolen må ha ulik og relevant kompetanse. Norge har mange ulike skoler med mange forskjellige behov, og jeg mener derfor det var fornuftig at Stortinget, i tråd med departementets forslag, i den nye opplæringsloven vedtok å ikke stille krav om å ha konkrete yrkesgrupper i skolen, utover lærere. Det er skolen og lokal skolemyndighet som selv må få vurdere hvilken kompetanse de trenger for å møte sine behov.
I den nye opplæringsloven som trådte i kraft i høst, har vi lovfestet og tydeliggjort plikten til å følge opp alt skolefravær. Den nye loven presiserer også PP-tjenestens ansvar for å støtte skoler i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende tilbud til barn og unge som kan ha behov for tilrettelegging. Samtidig bygger vi opp kompetansen til kommuner og fylkeskommuner gjennom kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis som ble startet opp i 2020. Kompetanseløftet skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse til å gi alle barn og elever et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Det er heller ikke lenge siden det ble gjort flere lovendringer for å sikre bedre samarbeid og koordinering mellom de ulike velferdstjenestene.
Regjeringen vil innføre et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage og grunnopplæring. Et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling skal bidra til at alle yrke yrkesgrupper i barnehage og skole skal ha tilbud om videreutdanning. Kompetanseutvikling for hele laget rundt eleven er et viktig bidrag til å styrke innsats, utvikling og samarbeid
Jeg mener også at de generelle grepene vi foreslår i En mer praktisk skole kan bidra til å forebygge skolefravær. En mer praktisk, aktiv og relevant skole skal gi elevene mer motivasjon og mestringsfølelse, og dermed mer og bedre læring. Dette mener jeg vil gjøre skolen bedre for alle elever, og føre til at enda flere elever finner seg til rette og trives på skolen.