Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:129 (2024-2025)
Innlevert: 16.10.2024
Sendt: 16.10.2024
Besvart: 18.10.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Mener regjeringen at dagens situasjon i Belarus, med deres håndtering av regimekritikere og dissidenter, gjør det trygt for kritikere av Lukasjenko-regimet å reise hjem igjen for å skaffe fornyet pass?

Begrunnelse

VG skriver 14. oktober om belarusiske studenter i Norge som står i fare for å bli papirløse, som en konsekvens av at de ikke får fornyet passene sine i hjemlandet, og heller ikke får fornyet oppholdstillatelse i Norge. Dette er studenter som er kommet til Norge gjennom Students at Risk-ordningen, som per definisjon studenter som har kommet til Norge fordi de er i fare i hjemlandet på grunn av opposisjon eller kritikk mot sine regimer. Lovverket vårt åpner for å innvilge utlendingspass dersom det ikke anses trygt for søker å kontakte hjemlandets myndigheter, men i denne saken er det ifølge regjeringen ikke noe risiko for kritikere av Lukasjenko å reise tilbake til Belarus uten fare for å bli forfulgt, fengslet eller straffet på andre måter. Det virker spesielt.
Situasjonen i Belarus har bare blitt verre år for år, og spesielt etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Politiske dissidenter og regimekritikere i Belarus befinner seg i en svært farlig situasjon. Nesten 1 500 sitter fengslet for sine meninger, og for andre politiske dissidenter er faren for å bli fengslet overhengende. Lukasjenko fjernet i fjor muligheten for å utstede pass ved ambassader i utlandet, noe som tvinger dissidenter og regimekritikere tilbake til Belarus med et liv i frihet som innsats.
I Litauen og Polen kan mennesker som befinner seg i tilsvarende situasjoner få humanitære visum og spesielle oppholdstillatelser. I Sverige og Tyskland varsles det om at lignende ordninger er på trappene. I Norge står vi på stedet hvil. At regjeringen verken utviser politisk vilje eller handlekraft, og kontant avviser å iverksette lignende grep, synes Venstre er svært passivt. Regjeringen taler med to tunger når de på den ene siden innfører nye sanksjoner mot Belarus for regimets rolle og involvering i Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, men på den andre siden ikke tar grep her hjemme for å beskytte mennesker som har flyktet fra Belarus på grunn av Lukasjenkos inhumane behandling av politiske dissidenter. Spørsmålet er hvorfor regjeringen ikke er villig til å se på denne saken med nye øyne.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Først vil jeg understreke at utlendinger som har søkt og fått beskyttelse (asyl) i Norge, som utgangspunkt har rett til norske reisedokumenter, såkalt reisebevis for flyktninger.
For personer som ikke har søkt om beskyttelse i Norge, men som har oppholdstillatelse på andre grunnlag, er hovedregelen at den enkelte må bruke pass eller reisedokumenter fra sitt hjemland. Som representanten er inne på, åpner utlendingsregelverket for å innvilge såkalt utlendingspass i enkelte tilfeller, men det gjelder hovedsakelig når utlendingen forgjeves har forsøkt å skaffe seg pass eller reisedokumenter fra hjemlandet. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknader om utlendingspass, og som vurderer om vilkårene er oppfylt.
Både Landinfo og UDI har god informasjon om forholdene i Belarus, herunder vilkårene for å søke pass. Jeg legger til grunn at UDI også ser hen til denne informasjonen når de vurderer om en søker fra Belarus fyller lovens vilkår for norsk utlendingspass, eller må henvises til å søke hjemlandets pass.
Etter mitt syn er nødvendige og viktige hensyn for både belarusere og andre utlendinger som søker om utlendingspass tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens regelverk, og per nå ser jeg ikke behov for å foreslå endringer i disse reglene.