Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvarssektoren 11. juni i år fattet Stortinget følgende enstemmige vedtak (746):

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge, og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»

Spørsmålsstiller viser til at dette er et særdeles viktig tiltak for å øke andelen militært personell med tilknytning til landsdelen og redusere behovet for pendling, da man ikke kan basere seg på forflytning av militært personell fra sør til nord via rutefly i krise eller krig.
Det har hele tiden vært lagt til grunn at Harstad kommune fremsto som en av de mest åpenbare kandidatene for å etablere ny militær utdanning. Dette både av hensyn til tilfang av potensielle kandidater for militær utdanning i nord, tidligere etablert militær infrastruktur som kan tilpasses ny bruk og Harstads historiske tradisjoner som garnisonsby – for å nevne noe.
Hva gjelder etablert militær infrastruktur står tidligere Åsegarden militærleir i en særstilling hva gjelder størrelse og mulighetsrom for fremtidig bruk av Forsvaret. Dessverre avhendet Forsvaret Åsegarden til private investorer kun måneder før Russlands invasjon av Ukraina. En beslutning tatt av forrige regjering som i dag ikke står seg godt i lys av hendelsene som fant sted senere, særlig med tanke på at de private eierne nå ønsker å etablere et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere på stedet.
Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på om forsvarsministeren ønsker å ta initiativ til å gå i dialog med de nye eierne for å sikre at Åsegarden fremdeles kan være aktuell som mulig sted for militær utdanning i tråd med Stortingets vedtak, og om nødvendig benytte ekspropriasjon for å ivareta Forsvarets interesser.