Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:114 (2024-2025)
Innlevert: 14.10.2024
Sendt: 15.10.2024
Besvart: 22.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mye tyder på at mange kommuner ikke klarer å beskytte elevene mot skadelig innhold som vold og porno på skolenes digitale enheter.
Hvor mange kommuner mangler effektive filtre som blokkerer for skadelig innhold på elevenes digitale enheter, og viktigst, vurderer statsråden at det er lovlig å gi elevene digitale enheter uten at nødvendige filter er på plass for å hindre tilgang på skadelig innhold, enten elevene bruker enhetene på skolen eller de sendes med elevene hjem?

Begrunnelse

IT-selskapet Climbr og representanter fra oppropet «Ja til mindre skjerm i barneskolen» har utarbeidet en foreldreundersøkelse om digital sikkerhet i grunnskolen og foreldreerfaringer med digitalisering i skolen. Ifølge undersøkelsen har mange av de yngste elevene ikke eget passord på enhetene sine, få skoler har databehandleravtaler med Google som sikrer elevenes personvern, og mange elever får opp reklame, vold og porno på skolens enheter. Foreldre er pålagt erstatningsansvar hvis nettbrettet blir skadet utenfor skolen, samtidig som de nektes adgang til å styre passord til enhetene.
Inntrykket bekreftes i en undersøkelse om skolefilter mot nettporno som organisasjonen Lightup gjennomførte med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Blant de 88 av 356 kommuner som svarte på undersøkelsen, var det åtte av ti kommuner som svarte at de hadde pornofilter. Det kan også tenkes at andelen som ikke har et slikt filter, er høyere blant de kommunene som ikke svarte. Utrolig nok bruker bare om lag to av tre kommuner Kripos sin blokkeringsliste over nettsider som utgjør en risiko for seksuell utnyttelse av barn, som kan tilføyes skolenes eget filter.
På toppen av dette er det langt fra sikkert at selv de kommunene som har filter, klarer å beskytte elevene sine. Climbr-undersøkelsen utførte en stikkprøve av de yngste elevenes digitale enheter i Oslo-skolen, som ifølge Oslo kommune skal være beskyttet av gode filtre. Stikkprøven viste at filteret verken fjernet reklamer eller hindret sporing. Ei heller hindret det muligheten for å få opp pornografiske bilder.
Hvis alt dette stemmer, er det snakk om alvorlige brudd på en rekke lover og forskrifter om alt fra at skolen skal være reklamefri, at barn har krav på personvern og beskyttelse mot skadelig innhold og at skolen skal være gratis, til foreldreretten og retten på privatliv og familieliv.
Et stort flertall av foreldrene i Climbr-undersøkelsen svarer at digitale enheter sendes med hjem. Dette byr ifølge foreldrene i undersøkelsen på store utfordringer for barnas evne til å holde oppmerksomheten på lekser og skolearbeid på nettbrettet, fremfor å benytte seg av brettets underholdningsmuligheter i form av sosiale medier, spill og videoer.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg deler representantens bekymring. Barn og unge skal være trygge på skolen. Det er uakseptabelt at barn blir eksponert for skadelig innhold som eksempelvis vold og pornografi på skolens enheter. Opplæringsloven er tydelig på at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder også der opplæringen skjer på skolens digitale plattformer og enheter, både når de brukes på skolen og til å gjøre lekser hjemme. Vi vet også at mange elever blir forstyrret av annet innhold som spill og sosiale medier i undervisningen, og mange oppgir at de blir forstyrret av egne eller andres digitale enheter på skolen.

Tilgang til internett og apper, uten tilsyn av voksne eller tekniske begrensninger, øker risikoen for at elever eksponeres for innhold som er skadelig for dem, og det gjør det vanskeligere å skape ro og konsentrasjon i klasserommet. Skoleeier må ha rutiner og systemer for å hindre elevene i å bli eksponert for skadelig innhold, og sikre at verktøy i skolen brukes på en trygg måte til læringsformål.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder med tydelige anbefalinger om hvordan elever kan beskyttes mot skadelig innhold på nett. Utdanningsdirektoratet anbefaler her at skoler og skoleeiere styrer og begrenser tilgang til internett og apper ut fra elevenes alder og modenhet. Elever i barneskolen skal kun ha tilgang til forhåndsdefinert innhold på sine enheter, mens for ungdomsskolen og videregående må det brukes oppdaterte filtre for å begrense og stenge ute skadelig innhold. Direktoratet skriver i veilederen at dersom elevene bare bruker digitale enheter på skolen og sammen med lærer, kan enklere tekniske løsninger enn filter med forhåndsdefinert innhold være aktuelt. Veilederen gir også råd om hvordan elever som blir utsatt for skadelig innhold skal følges opp.

Siden det er stor variasjon i hvordan skoleeiere organiserer sine digitale løsninger, er det ingen enhetlig oversikt over hvor mange som har installert ulike filtre i løsningene sine. Tidligere i år sendte jeg også sammen med KS en klar oppfordring til alle landets skoleeiere om å sørge for at Kripos-listen over nettsider som man vet brukes til å forlede barn eller som er laget for voksne hvor formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester, blir implementert.