Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:105 (2024-2025)
Innlevert: 13.10.2024
Sendt: 14.10.2024
Besvart: 21.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I Helse Midt-Norge bygges det nå ned sengeplasser i psykiatrien og viktige tilbud til syke mennesker reduseres i en tid hvor behovet blir stadig større. 11 døgnplasser skal fjernes ved St Olavs for å spare inn ca. 40 millioner. Oppdragsdokumentet til HMN for 2024 sier likevel at målet for 2024 er å øke døgnkapasiteten.
Hva gjør statsråden for å sikre at regjeringens uttalte mål om å hindre nedbygging av sengeplasser i psykiatrien følges opp, og vil statsråden ta grep overfor HMN når målet for 2024 ser ut til å være brutt?

Begrunnelse

Som en del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse skulle det satses på å sikre døgnkapasitet. I den forbindelse uttalte daværende helseminister Ingvild Kjerkol følgende:

"Vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling."

(Regjeringen vil bruke 3 milliarder mer på psykisk helse - regjeringen.no).

Likevel fortsetter nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien nå ved St. Olavs i Helse Midt. Psykisk helsevern i St. Olavs har fått krav om et kutt på 41,5 millioner kroner. Nå foreslår de å legge alle de seks sengeplassene ved Regional enhet for traumebehandling, og fjerne fem ordinære døgnplasser, slik at til sammen 11 døgnplasser forsvinner. De siste tiårene har antall døgnplasser i psykiatrien blitt kraftig redusert, og presset på poliklinikkene har økt da mange av pasientene som før fikk døgnbehandling må behandles der. Ventelistene var lange og terskelen for å få hjelp høy, allerede før økningen vi har sett av psykiske lidelser siden pandemien. Regjeringen lovet å snu denne trenden med opptrappingsplanen for psykisk helse, bl.a. med å få slutt på nedbyggingen av døgnplasser. Det skjer ikke i Helse Midt-Norge nå.
Foretakstillitsvalgte trekker fram at utviklingen er brudd på oppdragsdokumentet til regionen:– Dette er et grovt brudd på oppdragsdokumentet som sier at sykehuset skal øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern, sier Chris Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening.
De ansatte legger også vekt på at de enorme ekstrakostnadene fra Helseplattformen er mye av bakgrunnen for kuttene. I håndteringen av Helseplattformen har regjeringen heller ikke klart å sørge for at leverandøren av plattformen holdes ansvarlig for problemene og utgiftene plattformen har medført, og at det offentlige slipper å bli kostnadsbæreren av at leverandøren av plattformen ikke har holdt sin del av avtalen om å levere et produkt som fungerer. Nå ser det derimot ut av at det er hjelpetrengende mennesker i Trøndelag som blir skadelidende som følge av dette i en tid hvor behovet for rask og grundig psykisk helsehjelp i samfunnet øker.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ifølge Helsedirektoratet har reduksjonen i døgnplasskapasiteten stoppet opp, etter mange år med nedgang. Fra 2022 til 2023 var det en svak økning i nasjonale døgnplasser både i tjenestene til barn og unge og voksne.
Det har over år vært en stor omstilling av behandlingstilbudene i psykisk helsevern, med større vekt på poliklinisk og ambulant behandling og mindre bruk av døgnbehandling. Utviklingen har bidratt til at flere pasienter har fått hjelp og at hjelpen gis nærmere der folk bor. Det er positivt. De senere årene har det ifølge analyser og framskrivinger fra helseforetakene vært økning i behovet for døgnbehandling og en styrket behandlingskjede for de med alvorlige psykiske lidelser, blant annet på grunn av økning i dømte til psykisk helsevern. Det har også vært en betydelig økning av henvisninger, særlig under og etter covid-19-pandemien, og ventetidene har økt.
Jeg har derfor bedt de regionale helseforetakene om å styrke tilbudet innen psykisk helsevern. I oppdragsdokumentet har jeg stilt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken til psykisk helsevern skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. I tillegg har jeg bedt om at døgnaktivitet/-kapasitet og den polikliniske aktiviteten skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Jeg har også vært tydelig på dette i Opptrappingsplan psykisk helse, hvor et av åtte resultatmål er å «Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling».
Departementet har fått informasjon fra Helse Midt-Norge RHF om det konkrete spørsmålet fra representanten. Helse Midt-Norge RHF gjør oppmerksom på at forslagene om omstilling fra St.Olvs hospital fortsatt er i prosess og ikke er formelt besluttet. Helseregionen skriver videre at de «vil gjøre en vurdering av om de omstillinger som drøftes i St. Olavs hospital er i tråd med målsettingene i Opptrappingsplanen for psykisk helse og styringskrav som er gitt.» Når det gjelder forslaget om omlegging av regional enhet for traumebehandling i psykisk helsevern i helseregionen, viser Helse Midt-Norge RHF til at det har vært oppslutning om omleggingen regionalt. Dette for å legge bedre til rette for et desentralisert tilbud til pasientgruppen. Helse Midt-Norge RHF fremfører videre at de vil vurdere det samlede tilbudet i regionen. Videre vurderer helseregionen «at forslaget om sammenslåing av to DPS i Trondheim er faglig fundert, med mål om å gi et bedre tilbud til pasientgruppen samlet sett. Helse Midt-Norge RHF vil stille som vilkår at en evt. slik omstilling ikke skal svekke døgnkapasiteten».
Vi må være åpne for at tjenestene omstilles og videreutvikles slik at man kan sørge for bærekraftige tjenester av god kvalitet for pasientene, og best mulig utnyttelse av felles ressurser – herunder god bruk av helsepersonell. Dette gjelder også innen psykisk helsevern.
Mine krav til helseforetakene om kvalitet, kapasitet, ressursbruk og ventetider ligger fast, og så må helseforetakene løse sitt oppdrag innenfor sine rammer. Samtidig skal det aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis.