Rasmus Hansson (MDG): I Helse Midt-Norge bygges det nå ned sengeplasser i psykiatrien og viktige tilbud til syke mennesker reduseres i en tid hvor behovet blir stadig større. 11 døgnplasser skal fjernes ved St Olavs for å spare inn ca 40 millioner. Oppdragsdokumentet til HMN for 2024 sier likevel at målet for 2024 er å øke døgnkapasiteten.
Hva gjør statsråden for å sikre at regjeringens uttalte mål om å hindre nedbygging av sengeplasser i psykiatrien følges opp, og vil statsråden ta grep overfor HMN når målet for 2024 ser ut til å være brutt?
Begrunnelse
Som en del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse skulle det satses på å sikre døgnkapasitet. I den forbindelse uttalte daværende helseminister Ingvild Kjerkol følgende: "Vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling." (Regjeringen vil bruke 3 milliarder mer på psykisk helse - regjeringen.no).
Likevel fortsetter nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien nå ved St. Olavs i Helse Midt. Psykisk helsevern i St. Olavs har fått krav om et kutt på 41,5 millioner kroner. Nå foreslår de å legge alle de seks sengeplassene ved Regional enhet for traumebehandling, og fjerne fem ordinære døgnplasser, slik at til sammen 11 døgnplasser forsvinner. De siste tiårene har antall døgnplasser i psykiatrien blitt kraftig redusert, og presset på poliklinikkene har økt da mange av pasientene som før fikk døgnbehandling må behandles der. Ventelistene var lange og terskelen for å få hjelp høy, allerede før økningen vi har sett av psykiske lidelser siden pandemien. Regjeringen lovet å snu denne trenden med opptrappingsplanen for psykisk helse, bl.a. med å få slutt på nedbyggingen av døgnplasser. Det skjer ikke i Helse Midt-Norge nå.
Foretakstillitsvalgte trekker fram at utviklingen er brudd på oppdragsdokumentet til regionen:– Dette er et grovt brudd på oppdragsdokumentet som sier at sykehuset skal øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern, sier Chris Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening.
De ansatte legger også vekt på at de enorme ekstrakostnadene fra Helseplattformen er mye av bakgrunnen for kuttene. I håndteringen av Helseplattformen har regjeringen heller ikke klart å sørge for at leverandøren av plattformen holdes ansvarlig for problemene og utgiftene plattformen har medført, og at det offentlige slipper å bli kostnadsbæreren av at leverandøren av plattformen ikke har holdt sin del av avtalen om å levere et produkt som fungerer. Nå ser det derimot ut av at det er hjelpetrengende mennesker i Trøndelag som blir skadelidene som følge av dette i en tid hvor behovet for rask og grundig psykisk helsehjelp i samfunnet øker.